Lov mot matkasting også i Norge?
04.07.15. I midten av mai vedtok den franske nasjonalforsamlingen en lov som pålegger de store matvarekjedene å donere usolgt, men fortsatt spiselig mat til veldedighet. Franskmennene kaster årlig mellom 20 og 30 kg mat per innbygger og ønsker å halvere dette. I Norge kastet vi i gjennomsnitt 46,3 kg mat per innbygger i 2014. Nå ønsker
fylkespolitiker Line Bringsli (KrF) at vi må få en tilsvarende lov i Norge.
Tirsdag denne uken trykket Sandefjord Blad en kommentar fra Lina Bringsli (KrF) hvor hun lanserer tanken om en lov som forbyr matkasting også i Norge:
Jeg er oppvokst på gård i grønne Stokke, og der jeg kommer fra, kaster vi ikke mat. Dette gjelder tydeligvis også i Frankrike.
I MAI i år ble en ny lov om å gjøre matkasting ulovlig vedtatt enstemmig i det franske parlamentet. Supermarkedene får ikke lenger lov til å kaste mat de ikke får solgt, fullt spiselig mat som bare nærmer seg utløpsdato. Derfor gis heller mat til veldedighet, eller det blir sortert til dyremat. Genialt, og enkelt. Som en ung engasjert politiker for Kristelig Folkeparti mener jeg dette burde vært innført i Norge for lenge siden!
1) MATKASTING er urettferdig.
Hvis man regner med industri og handelstanden, så kaster Norge 360.000 tonn mat hver eneste år. I hele verden så regner man med at dette er to milliardar tonn. Vi produserer nok mat til 12 milliarder mennesker, men likevel er det sult og nød i verden. Vårt overforbruk her i Norge fører til enorme kosekvenser for andre i den fattige delen av verden.
2) MATKASTING er dyrt.
Vi vanlige forbrukere står for to tredjedeler av all mat som blir kasta i Norge. Det betyr 46 kilo, eller hver femte handlepose vi kjøper, blir kastet igjen. I følge matvett.no er det i snitt ca 15.000 kroner rett ut av vinduet hvert år. I Frankrike, der de «bare» kaster under 30 kg med mat i året, er samfunnsnytten av et slik tiltak på 170 milliarder kroner.
3) MATKASTING rammer miljøet.
At vi kaster hver femte handlepose vi kjøper med mat, er ikke bare et problem for lommeboka, men for verden. Global matproduksjon står for 30 prosent av verdens klimagassutslipp og konsumerer enorme mengder vann. Matkasting får store klima- og miljøkonsekvensar. Det er både dårlig folkeskikk og veldig kostbart å kaste mat. Det har det franske parlamentet forstått. Har vår regjering fått med seg det samme?
Redaksjonen synes det er bra at våre fylkespolitikere tar tak i dette temaet.
Til orientering kan vi opplyse om at myndighetene og matbransjen, fra primærnæring til forbrukerleddet, undertegnet en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn i mai i år. Så spørs det om dette holder eller om redusert matsvinn må lovfestes også i Norge.
