Frustrasjon fra en ung bonde

Frustrasjon fra en ung bonde 

Leserbrev av Camilla Røed, ung bonde og nestleder Botne og Hillestad Bondelag

I fjøset står det 50 kuer som skal melkes to ganger om dagen. På beitet står drektige kviger og tygger drøv. I bakken ligger hveten som strekker som mot lyset i håp om å komme over bakken. Mellom fjøs, dyr, beiter og utstyr løper to unge bønder på 21 som gleder seg mer enn noe annet til å ta over denne gården i Holmestrand.

Gården har i mange år produsert bare melk fordi vi har trengt å ha full grasproduksjonen på alt arealet. Vi ønsker å bygge fremtiden vår på gården og satser derfor for å få til dette. Vi har i dag mer areal og vi er nå stolte melke- og kornprodusenter!

Mens vi venter på at kornet skal spire kommer staten med sitt tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør. Der står det at dagens 18 regioner for melkekvoter skal reduseres til mellom sju og ni. Jeg burde juble. Dette betyr at vi som melkebønder i Vestfold vil for eksempel kunne kjøpe kvote fra Buskerud. Det fylket i landet hvor det er overskudd av kvote, og kvoten er billig. Vi vil kunne utvide fjøset, produsere mer melk og tjene mer penger. Kornproduksjonen
vår, som vi per dags dato er så stolte av, ville forsvinne. Flere dyr krever mer gras og et større areal. På den måten har Vestfold mistet verdifullt kornareal til fordel for den høytytende melkekua.

Det er dette som er konsekvensene av å slå sammen til større regioner for melkekvoter. Forslaget vil bety en dramatisk omlegging av melkeproduksjonen. Det vil ramme kornproduksjonen og distriktene. Produksjonen vil sentraliseres. Det er mer lønnsomt å drive med melk enn korn, og da vil selvfølgelig bønder på Østlandet produsere mer melk og mindre korn. Melka vil forsvinne fra distriktene og steder hvor det er vanskelig å drive jorda. Steder hvor
det ikke kan dyrkes korn.

Det virker som om Regjeringen ikke har fått med seg hva Stortinget mener. Den klare beskjeden om at flertallet på Storingen ønsker å opprettholde melkeproduksjonen i hele landet. Spørsmålet om kvoteregioner hører ikke hjemme i jordbruksforhandlingene, det er et spørsmål som må tas opp i Stortinget.

Kutting i melkeregioner har så alvorlige konsekvenser at det vil ta fokus bort fra andre viktige områder i tilbudet. Dette virker for meg som utpressing! At bonden får ti tusen kroner mindre i inntektsvekst enn andre grupper. At det er kutt i tilskudd til beite og blir prioriter rydding av veikanter blir som å be oss om å slakte kua for å kjøpe beitepusser. De store får mer, de små får mindre. Hele tilbudet er en oppskrift på sentralisering.
Dette er områder som burde få oppmerksomhet, men som dessverre kanskje vil havne i skyggen av melkeregionene. Jeg hadde forventet bedre holdninger fra de som styrer landet vårt.

Personlig vil vi på vår relativt store gård i Holmestrand komme veldig godt ut av dette tilbudet. Om vi får kjøpt mer melkekvote vil vi  kunne tjene mer penger. For å ha flere dyr må vi slutte med korn, men det tjener man jo ikke på uansett. Jeg ønsker ikke at jeg skal få lov til å kjøpe melkekvoten til Buskerud! Jeg ønsker ikke at jeg skal få lov til å velge gunstig økonomi for vår egen gård
når dette vil gå på bekostning av norsk landbruk. Det vil være på bekostning av hva som er best for Norge. Jeg vil fortsette å produsere både melk, kjøtt og korn. Da må det også være lønnsomt. Vi må ikke få lov til å sette vår egen private økonomi foran det som er best for norsk landbruk. Foran det som er best for den norske befolkningen.

Ikke la oss få lov!

Camilla Røed under debatten på lokallagsledersamling denne uka.