Kommentar til jordbrukets krav

Hans Edvard Holtung er leder i referansegruppe korn i Vestfold Bondelag

Vi utvikler et landbruk for framtida  

Forrige fredag la vi fram jordbrukets krav til årets jordbruksforhandlinger. Vi vil øke matproduksjonen i Norge, og det greier vi bare dersom all matjorda tas i bruk.

Rammen på kravet er 950 millioner. Det betyr inntektsmuligheter for bonden som også reduserer avstanden mellom bondens inntekt og inntekta til andre grupper i samfunnet.   Fjorårets oppgjør ga ei skjevfordeling der de store produsentene fikk et løft på bekostning av de mindre produsentene.

All matproduksjon er avhengig av jord, og i Norge har vi lite av det. Kun 3 prosent av vårt samla areal er dyrka mark. Vi her i Vestfold er i en særstilling. Matjorda vår kan brukes til “alt”.  20 % av arealet er matjord og på 90 % av denne kan vi dyrke grønnsaker, korn og poteter. Store deler av landet vårt har ikke disse valgmulighetene.

Omtrent halvparten av matjorda i Norge er store jordstykker på flatbygdene på Østlandet, på Jæren og langs Trondheimsfjorden. Den andre halvparten finner vi i resten av landet, fra Båtsfjord i nord og sørover til Agder. Her er det fjell og fjorder som begrenser størrelsen på arealene. For å øke matproduksjonen må alle bønder få muligheter, uansett størrelse, beliggenhet og produksjon på gården. 

Å ta alt areal i bruk er en viktig måte å drive landbruk på. Skal vi klare det, kan vi ikke bruke for stor del av korn, potet og grønnsaksjorda i Vestfold til grovfôr, enten det er til kjøttproduksjon eller til fritids aktiviteter. Vi må være så solidariske med resten av landet, og la grôvforproduksjonen foregå der det er eneste mulighet. Det gir bosetting og sysselsetting i hele Norge.

Mye av jordbruksarealet som har gått ut av produksjon de siste årene, er kornareal. Denne utviklinga ønsker Bondelaget å snu. Vi vil gjøre det lønnsomt for bonden å fôre dyrene med norsk korn, gras og beite, framfor å velge kraftfôr basert på importert råvare. For å nå dette målet, må vi styrke økonomien i norsk kornproduksjon. Dette vil også øke verdien av grovfôret. En satsing på
kornproduksjon forutsetter at bonden har økonomisk handlefrihet til å ta langsiktige og riktige valg, til å utvikle, investere og vedlikeholde for framtida.

Overføringene til landbruket utgjør om lag 1 prosent av statsbudsjettet. Det er ei investering i fellesskapet. Vi har ikke landbrukspolitikk bare for bonden, men for hele verdikjeden med 90.000 arbeidsplasser i landbruk og matindustri. Det er også viktig for et samfunn som ønsker økt matproduksjon, økt krav om sjølforsyning og bosetting i hele landet. Vårt krav til årets jordbruksforhandlinger bidrar til dette.

Hans Edvard Holtung

Styremedlem Vestfold Bondelag og leder av referansegruppe korn

Hos Norges Bondelag kan du lese mer om kravet