Rentenedgang forklarer økte inntekter
11.04.15 Nye tall fra Budsjettnemnda viser en gjennomsnittlig inntektsvekst for bonden på kr 48.900 over de siste to årene. – Det er bra at inntektene øker og er høyere enn forutsatt i de siste jordbruksoppgjørene, sier Thorleif Müller, leder i Vestfold Bondelag. Det er stor variasjon etter hva slags varer bonden produserer. Melkeprodusentene har hatt en mye bedre utvikling enn snittet, mens kornproduksjonen, som er særlig viktig i Vestfold,
fortsatt kommer dårligst ut og har dårligst utvikling.
Tallene viser at inntektsveksten er kr 12.000/årsverk høyere enn forutsatt i de to siste jordbruksoppgjørene. Hovedårsaken til dette skyldes sterkere rentenedgang enn partene la til grunn i jordbruksoppgjørene.
- Lavere rente virker positivt inn på inntektsveksten til bonden, som for mange andre næringsdrivende og privatpersoner som har lån. Det er bra, men ikke noe som sikrer videre inntektsvekst, sier Thorleif Müller
- Noe av inntekstveksten skyldes også at svinemarkedet endelig er i balanse, fortsetter Müller. Balanse i markedet er en forutsetning for riktig pris til bonden.
- Skal vi oppfylle Stortingets mål om å øke matproduksjonen på norsk matjord, må det lønne seg å produsere den trygge maten som forbrukeren etterspør. Lønnsomheten må bedres i kornproduksjonen. For Vestfoldbonden er også et fungerende tollvern og muligheter til å balansere markedet avgjørende for lønnsomheten.
Inntektsutviklingen
Dette viser tallgrunnlaget fra Budsjettnemnda:
- Inntektsvekst fra 2013 til 2014 på 21.900 kroner/årsverk. Det er en lavere inntektsvekst enn det som var forutsatt.
- Den forventede inntekstveksten fra 2014 til 2015 er beregnet til 27.000 kroner per årsverk. I jordbruksoppgjøret for 2014 ble det lagt til grunn en inntektsvekst på kr 11.700/årsverk. Lavere rentekostnader forklarer det meste av denne økningen. I tillegg gir bedre marked for svinekjøtt og nedgang i dieselprisen bedre inntekter for landbruksnæringa.
- Beregningene er korrigert for variasjoner i avling fra år til år.
Fakta
Budsjettnemnda for jordbruket består av representanter fra både næringa og myndigheter, og kartlegger hvert år status og utvikling i landbruksnæringen. Det tilsvarer Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Tallmaterialet danner grunnlag for de årlige jordbruksforhandlingene mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag og staten.
