Vellykket kornmøte i Telemark
Kornprosjektet i Telemark ble, etter fire år, formelt avsluttet ved siste årsskifte. Formålet med prosjektet var å stimulere til økt dyrking av korn i Telemark. Prosjektet har gjennomført en rekke aktiviteter. Den 27 februar i år ble prosjektets avslutning markert med et kornmøte på Nome vgs. avd. Søve.
Det var to temaer for dette møtet: Mulig ny klassifisering av hvete og hvordan dette kan påvirke norsk hveteproduksjon. Det andre temaet var råd og praktiske tips for dyrking av proteinvekster. Innledere var daglig leder i Matkornpartnerskapet, Amund Dønnum og rådgiver i Norsk landbruksrådgiving Østlandet, Bjørn Inge Rostad.
Først ut var temaet mulig ny klassifisering av hvete. Dønnum startet sin svært engasjerte innledning med en orientering om Matkornpartnerskapet, bakgrunn og formål.
Partnerskapet ble stiftet i 2021, og det består av hele verdikjeden, faglag m.fl. Totalt er det 26 partnere/ medlemmer. Bakgrunnen for stiftelsen, var og er, et ønske om mer norsk produksjon. Et slikt ønske utfordres av flere forhold, blant annet et mer krevende klima. Det har manglet en arena for felles drøftinger av hvordan man kan nå målet om økt norsk produksjon. Økt norsk produksjon av matkorn handler om økt norsk selvforsyning. På den måten kan økt norsk produksjon av matkorn styrke legitimiteten til norsk jordbruk. Det er en ambisjon om 90 prosent norsk matkorn i 2030. Det skal skje gjennom økt samspill, felles satsinger og mer kunnskap.
Viktig i partnerskapet er å utvikle kunnskapsgrunnlaget. Så langt har det i Matkornpartnerskapet vært jobbet med blant annet følgende:
- Utviklet et system for kvalitetsanalyse av hvete
- En rekke forskningsinitiativ/prosjekter er gjennomført
- Kunnskapsbasert politikkpåvirkning
Etter en innledende orientering om Matkornpartnerskapet rettet Amund Dønnum fokuset på markedet for norsk matkorn. Dønnum ga uttrykk for at norskprodusert matkorn kan dekke det norske matkornbehovet. For å komme dit pekte han på noen viktige tiltaksområder:
- Økt kunnskap om sesongens matkornkvalitet.
- Løft på anleggsstruktur og fleksibilitet i bakeprosesser.
- Styrket samhandling i verdikjeden for tilpasning mellom tilbud og etterspørsel.
- Endring i politikk og rammer.
Det ligger an til en for stor produksjon av bygg. Det er ingen god situasjon å stå i, og det bør skje en dreining av produksjonen mot mer hvete.
Dønnum understreket at målet om økt selvforsyning, opp mot 50 %, kun kan bli oppnådd dersom det blir økt produksjon og økt bruk av norsk mathvete. Han pekte på følgende viktige faktorer for å få til økt produksjon av mathvete:
- Dyrking av mathvete må bli gitt strategisk prioritet i mathveteområdene.
- Oppgradering av anleggsstrukturen.
- Vi må ta vare på de gode matkornårene ved blant annet overlagring av de beste klassene.
- Merarbeidet med hvete må prises.
- Må antagelig opp 50 øre pr. kg i prisdifferensiering på fôrhvete sammenlignet med bygg for at det skal bli mer interessant å dyrke hvete.
Dyrking av mathvete ble styrket i jordbruksforhandlingene i 2024 med blant annet et eget arealtilskudd, noe som er et skritt i rett retning.
Dønnum stilte og spørsmål ved hvordan man kan lage et system som gir en “industrimargin” for kornmottak. Det er i dag ingen incentiver for å fornye kornmottak, noe som fører til redusert standard og tilstand ved kornmottakene. Han pekte også på behovet for oppgradering av korntørkeanlegg ute på gårdsbruka. Det er et stort behov for fornying, – kanskje bør flere undersøke mulighetene for å gå sammen om gårdsanlegg.
Dønnum mener at norsk kornproduksjon bør rigges for et strategisk skifte; fra korn i “bulk” til kraftfôr, til markedstilpasset matkornproduksjon. Han pekte og på at systemet med overlagring må utnyttes bedre slik at tilbudet av bakehvete blir mer tilpasset markedet. Dønnum hadde en grundig gjennomgang av det Matkornpartnerskapet mener framtidas behov/krav når det gjelder hveteklasser.
Amund Dønnum leverte en innledning som inspirerte og som virkelig engasjerte de som hadde møtt opp på møtet denne kvelden. Dønnums egne ord kan avrunde oppsummeringen av denne delen av møtet: “Norge kan og bør brødfø seg selv”.
.
Den andre delen av møtet var viet dyrking av proteinvekster, med spesielt fokus på erter og åkerbønner. Rådgiver Bjørn Inge Rostad i Norsk landbruksrådgiving Østlandet innledet på denne bolken. Rostad øste av sin store kunnskap om proteinvekster, og han gikk grundig inn på en rekke temaer knyttet til dyrkingen av erter og proteinvekster. Han pekte blant annet på at disse vekstene er svært gode forgrøder for korn, og at man kan etablere gode vekstskifter med kombinasjonen korn, erter og åkerbønner.
Han presenterte kalkyler som viser at dyrking av erter og åkerbønner kan gi svært gode økonomiske resultat. Som i annen plantedyrking handler det om god agronomi. Rostad leverte en innledning med råd og tips både for den som ønsker å prøve seg i produksjonen, og for de som har erfaring med slik dyrking.
En av de som som var initiativtakere til Kornprosjektet i Telemark, Jon Midtbø, rundet av kvelden med å takke innlederne for en veldig god jobb. Han takket også prosjektleder for kornprosjektet, Jan Thorsen for vel utført arbeid med prosjektet, og overrakte den avgående prosjektlederen blomster.
Så vil tiden vise om Kornprosjektet i Telemark bidrar til økt areal med korn i fylket og til økte avlinger.
