Vellykket husdyrmøte i Vestfold

Ca. 60 personer var på plass da årets husdyrmøte i Vestfold ble holdt på Gjennestad Gartnerskole torsdag 13. februar. Tema var forslag til ny dyrevelferdsmelding, situasjonen rundt blåtunge, forsikring av husdyr og smittevern. Det var gode innledninger, og en engasjert sal med mange spørsmål og kommentarer. Tine, Nortura, Tyr og Norsvin er med å sponse møtet, og i pausen ble det servert pølser. 

Folksomt i amfiet på Gjennestad under årets husdyrmøte.

Dyrevelferdsmeldinga

Veterinær og seniorrådgiver i Norges Bondelag, Anja Fyksen Lillehaug, startet med prosessen fra ønsket om en ny dyrevelferdsordning kom opp, og fram til regjeringens forslag ble lagt fram tett opp mot jul i fjor. Meldinga er nå til behandling i Næringskomiteen, og skal behandles i Stortinget 8. april.

Anja la vekt på at det må være en faglig tilnærming til forslag og tiltak som presenteres, og at det må være en åpen og god debatt der konsekvensene for dyr og samfunn blir godt belyst.

Landbruket har jobbet godt sammen med innspill i prosessen, og mener det som er lagt fram er faglig godt fundert. For landbruket er det viktig at meldinga anerkjenner at bonden er den viktigste aktøren for å ha en god dyrevelferd. Trivsel og helse for bonden er viktig for god dyrehelse. Regjeringa får mye skryt for beskrivelsene av dagens situasjon, men mange mener det er for få forslag til tiltak.

Forventer diskusjon rundt arealkrav

Bondelaget forventer mest diskusjon rundt krav til større areal på gris. Regjeringen ønsker å utrede krav til areal og kvalitet på arealene, uten å komme med krav nå. Det er viktig å finne et krav der dyrevelferd og kostnader balanseres godt. En økning i krav til areal for slaktegris opp til 1,5 m2 pr gris, er beregnet til å koste et sted mellom 2,5 og vel 6 kr/kg kjøtt. Det foreslås at fiksering av purker forbys.

På småfe er det også lagt opp til en utredning om krav til areal. Der har det ikke vært arealkrav så langt. Det foreslås å innføre helsetjeneste på geit.

Regjeringen holder fast på løsdriftskravet på storfe i 2034. De foreslår også krav om sosial oppstalling av kalv fra 2 ukers alder. Det forslås ikke krav om at ku og kalv skal gå sammen, men mener det bør forskes videre og samles erfaringer om dette først.

Det innføres ikke krav til overgang til saktevoksene raser på kylling, men regjeringen vil følge utviklingen som er i gang. De vil utvikle flere dyrevelferdsindikatorer og setter krav til at alle skal ha krav om naturlig lys. På verpehøner innføres forbud om nyetablering i miljøbur.

Alvorlig vanskjøtsel er også diskutert i meldinga. Man ønsker å innhente mer systematisk kunnskap om årsaker som ligger bak. Det settes også større krav om informasjonsutveksling mellom eksterne aktører, og meldeplikt til Mattilsynet.

Anja Fyksen Lillehaug snakket om dyrevelferdsmeldinga og blåtungesituasjonen.

Blåtunge

Anja fortalte at blåtunge ble påvist i Agder i september 2024. Det ble senere påvist i flere fylker, og det er nå påvist i alle fylkene langs kysten fra Rogaland til Østfold. Blåtunge er et virus som spres ved sviknott. Viruset smitter drøvtyggere, og særlig sauene kan bli veldig syke og kan dø av sykdommen. Storfe blir ikke så syke, men det kan gi alvorlige konsekvenser der også.

Viruset er ikke farlig for folk, og smitter ikke mellom dyr. Det kan smitte via sæd, og værer kan bli sterile. Man kan spre smitten ved å flytte dyr som er smittet. På storfe tar det ca. 60 dager for dyret å bli kvitt smitten. Det er vanskelig å beskytte seg mot smitte uten å vaksinere. Sviknotten er mest aktiv ved soloppgang og solnedgang. Den trives i våte områder nær vegetasjon og trives dårlig i vind. Sviknott kan blåse opp til 700 km med vinden, og det betyr at vi kan få smitte helt fra sør i England og Nederland. Størst fare for smitte er det fra Danmark.

Det er frivillig å vaksinere, og alle bønder må vurdere kost nytte av dette.

Forsikring av husdyr

Aina Bratli, advokat i Norges Bondelag, vil gjerne kalle det Risikofinansiering. Sykdommer dukker plutselig opp, og det er naturlig at vi ønsker å forsikre oss mot dette. Det er allikevel et spørsmål om det er forsikringsbransjen som skal brukes. Hun mener at staten bør ta et større ansvar for dette.

Verner Bjerkvik orienterte så om statlig erstatningsordning for dyresykdommer. Norge skal ha så smittefrie besetninger som overhodet mulig. Den statlige ordningen som finnes skal dekke kostnadene ved pålagt nedslakting, og skal bidra til en lojalitet fra bønder for å sikre at de som får smitte i besetningen umiddelbart melder dette inn til Mattilsynet. Den statlige ordningen er ikke god nok i dag, og følger nok ikke opp intensjonene til Stortinget da de behandlet ordningen.

Aina Bratlie og Verner Bjerkvik orienterte om forsikringer og statlige erstatningsordninger ved dyresykdommer.

Aina fortsatte med husdyrforsikringer, og sa at det er viktig at bønder leser forsikringsavtalen de har inngått. Det viktigste å lese er den delen som heter forsikringsbeviset, og let etter driftstapforsikringer. Det skal sikre driftsresultatet på gården og må tegnes for aktuell produksjon. Det er også meget viktig at bonden hvert år rapporterer inn forsikringssummen på gården sin. Det er driftsinntekter inkludert tilskudd.

Ved pålegg fra Mattilsynet om avlivning, og den statlige erstatningsordningen ikke dekker reelle tap, vil forsikringen bidra til dette. Dersom Mattilsynet gir pålegg, men ikke pålegger avlivning, vil forsikringsselskapet dekke kostnadene alene.

Nytt fra Mattilsynet

Avslutningsvis fikk vi innlegg fra Kristin Nilsen Juvet i Mattilsynet. Hun hadde mest fokus på smitteforebygging i innlegget sitt. Vi ønsker ikke smitte i besetningene vår, og aller minst Afrikansk svinepest, fugleinfluensa, munn- og klovsyke eller blåtunge. Da må vi ta forholdsregler, og legge en god smitteplan for dyreholdet vårt.

Hun fortalte også fra jobben sin som kontrollør på Nortura, og konsekvenser og tiltak som ble satt inn i Sverige da de fikk påvist Afrikansk svinepest for et par år siden.

Plansjene fra Mattilsynet finner du her:

Presentasjon Mattilsynet Husdyrmøte 2025