Vellykket Grisekafé på Skjeestua!

Årets høst-kafé trakk godt med folk

Drøye 40 personer hadde møtt opp for å treffes og oppdatere seg. Først ønsket Hans Edvard Holtung velkommen, og orienterte litt fra fylkesledermøtet han hadde vært på. Delta går bra – de har eksempel på råne med 1800 gram tilvekst. Når det gjelder markedet, så er vi på vei mot et underskudd! I tillegg minnet han om arrangementene som kommer på løpende bånd (se tekstboks i bunnen av saken). Deretter introduserte han foredragsholderne samt et par uannonserte kontaktpersoner – som kan bli nyttige å kjenne til: Helge Slettingdalen i Prozer som tilbyr løsninger for bakteriefritt drikkevann (Anolytec), og Ingeborg Reggestad som er svineprodusent og nyutsprungen Imek-rådgiver for FK. Det var like før vi glemte pølsene! Men den flittige kjøkkengjengen fra styret fikk allikevel uttelling for omtrent hver eneste Gildewiener.

Ca. 40 stykker tok turen til Norsvin Vestfolds Grisekafé forrige mandag.

Råneluktprosjektet

Elin Hallenstvedt slapp etter hvert til med Råneluktprosjektet: Boars4all. Målet med dette prosjektet er å finne løsninger som gjør det mulig å produsere kjøtt av råner uten at det blir rånesmak. Dersom dette lykkes, vil man kunne slutte å kastrere. Det høres jo forlokkende ut: Det ville være gunstig for både dyrevelferd og økonomi. Råner er mer fôreffektive, har mindre metta fett (og mer umetta), samt at rånekjøtt er fullt på høyde med annet kjøtt. Men rånelukt – hvordan snuse seg fram til det? Fysjom – det høres vel lett ut? Men neida.

Rånelukt kan oppleves som å lukte av slikt som svette, ammoniakk, pastinakk og møllkuler for eksempel. Så et panel som skal snuse seg fram må være tilstrekkelig kalibrert og opplært. Og skal man for eksempel stå og snuse ved slaktelinja i Tønsberg, så skal man snuse raskt – for å si det sånn. De praktiske problemene er åpenbare. Men prosjektet har kommet langt i å finne metoder for hvordan dette kan skje, og forsøk har blitt gjort på forskjellige slaktelinjer. Samarbeid med svineavlen på Norsvin har også gitt resultater. Det har også blitt studert hvordan dette foregår i utlandet, Nederland f. eks. Det virker som om det faktisk kan gå an å finne en løsning. Her er det bare å håpe på at prosjektet blir videreført ut over 2024, som det i utgangspunktet var planlagt med. Det tror jeg hele salen var hjertens enige i!

Fra produsent til slakteri – merking av slaktegris

Inger H. Brenni (Teamleder/Medlemssenteret Nortura Rudshøgda) hadde kommet den lange veien fra Gjøvik for å øke forståelsen for grisens gang i systemet – i hvert fall det som fører til en avregning. Fra de lokale sjåførene, stilte Kjetil Gran fra Nortura for å gi litt tilbakemelding om transport-delen, og bak i salen satt jammen Roger Røvik fra innmeldingen i Nortura også, så her skulle ikke noe overlates til tilfeldighetene.

F.v. Inger Brenni, Elin Hallenstvedt og Kjetil Gran.

Kort fortalt: For å vite hvem som eier grisen så må den ha produsentnummeret på skinkene. Og det må være synlig. Inger fortalte om hvordan dette brukes innover i systemet, og viste bilder av slakt med elendige merker. Blanke griser kan ende med at Mattilsynet kasserer dem i verste fall. Merk grisen 14 dager før levering, så blir det bra. Kjetil ba folk om å sjekke klubbene sine – og uansett bytte tall minimum en gang i året – de blir slitt. Vi har tall og blekk stående på medlemsbutikken til Nortura i Tønsberg, og det er bare å ringe medlemssenteret så kan man få nye tall (og blekk) i posten. Ingen grunn til blanke griser altså! Et godt råd fra salen var å prøveslå på en pappeske – det kan gi overraskelser. Har man slumpet til å levere gris med speilvendt nummer – så ring for all del for å si ifra. Et annet godt råd for å sikre at alle er merket (for dem som ikke har 3 armer til klubbe, blekk og spray!): man snur klubba og lager en liten blekkflekk i nakken på grisen før man klubber.

Det kom en rekke spørsmål fra salen om dette og hint: Brokk og fulle mager og oppsummering på avregning/Min Side var blant dem. Brokk: merk med annen farge – vis dem til sjåføren før innlasting. Feilregistrering av fulle mager, oppsummering på avregning og Min Side – tar Inger og Tone med videre. Det er viktig å få med her at Kjetil synes at folk i all hovedsak er veldig flinke og gjør det de skal! Etter et kort innlegg fra Ingeborg Reggestad om FKs IMEK-produkter som veiekamera og strøanlegg (som vi gleder oss til å høre mer om ved en annen anledning), avsluttet Hans Edvard nok en trivelig grisekafé og ønsket vel hjem.

Tekst og bilder: Tone Sæter Sylstad, Nortura.