Imponerende verdiskaping i Vestfold
Sist uke var et utvidet partnerskap i vestfoldlandbruket samlet for å diskutere ny landbruksstrategi for Vestfold. En del av kunnskapsgrunnlaget er en ny verdiskapingsrapport som er utarbeidet av AgriAnalyse;
Vestfoldlandbruket – bærekraftig, attraktiv og verdiskapende produksjon og foredling.
Det var Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, som presenterte den ny rapporten.
Hele rapporten inkl kommuneark kan lastes ned her
Her er noen highlights:
Vestfoldlandbruket er viktige for å bidra til økt sjølforsyning
I Norge har vi en høy selvforsyningsgrad på kjøtt, egg og meieriprodukter, mens for grønnsaker, frukt, bær, korn og kornprodukter er den betydelig lavere. Med god jord og gode forhold for å dyrke mat til mennesker utgjør Vestfolds jordbruk en betydelig del av vår fremtidige matproduksjon. I et nasjonalt matforsyningsperspektiv er det planteproduksjonene som er de viktigste produksjonene i fylket, og som utgjør de største andelene av Norges totale produksjon.
Vestfolds potetbønder produserer nesten seks ganger så mye potet som fylkets innbyggere spiser gjennom året, mens grønnsaksprodusentene leverer omtrent det dobbelte av hva innbyggerne spiser per år.
- I Vestfold dyrkes korn på over halvparten av den dyrkede jorda. Dette utgjør 9 prosent av landets kornareal, og her produserte fylket 16 prosent av matkornet i Norge i 2023.
- I fylket finner vi nesten en fjerdedel av grønnsaksarealene i landet. Vestfold står i en gunstig posisjon til å ta større andeler av grøntmarkedet framover.
- I tillegg til planteproduksjon finnes også en betydelig husdyrproduksjon, særlig svine- og fjørfekjøttproduksjon, med 6,5 og 3,6 prosent av landets totale produksjoner.
- I Vestfold brukes 7,9 prosent av jordbruksarealene til økologisk produksjon. Dette ligger godt over gjennomsnittet i landet, som er 4 prosent. De største arealene brukes til eng, mens kornarealene utgjør 29 prosent. Selv om arealene med grønnsaker og poteter er små i antall dekar, utgjør de henholdsvis 34 og 21 prosent av tilsvarende andeler i landet totalt. I tillegg produseres 31 prosent av de økologiske slaktegrisene i landet her, og 9 prosent av ammekyrne.
Imponerende verdiskaping “mellom jord og bord”
Den samlede estimerte førstehåndsverdien av hele jordbruksproduksjonen i fylket var i 2023 over 2 milliarder kroner. Planteproduksjonen utgjør 60 prosent av førstehåndsverdien, mens husdyrproduksjonen utgjør 40 prosent.
Næringsmiddelindustrien i Vestfold ligger nær både råvareprodusentene og store markeder. Her er både store og små eiere, børsnoterte selskaper, store og små samvirkeforetak og små enmannsforetak med produksjon på gården. Til sammen hadde næringsmiddelindustrien i Vestfold en omsetning på over 17,8 milliarder kroner i 2022. Og det er uten tall fra Horten.
Antall bønder går ned, mens areal per bonde går opp
Antall aktive jordbruksforetak går nedover i Vestfold, som i resten av landet. Siden 2003 har det vært en nedgang i antall foretak på 38 prosent i fylket, mot 34 prosent i landet totalt. Fra 2020 til 2023 har den prosentvise nedgangen vært mindre i Vestfold enn i landet totalt.
I 2023 driver det gjennomsnittlige jordbruksforetaket i Vestfold 348 dekar, en økning på over 50 prosent siden 2003. Dette ligger betydelig høyere enn gjennomsnittet i landet, som var 275 dekar i 2023.
Må sette fokus på rekruttering
Gjennomsnittsalderen for bøndene i fylket har, som i resten av landet, gått opp, og andelen over 70 år har økt fra 4 prosent i 2003 til 11 prosent i 2023. Gruppen med personlige brukere over 70 år er den eneste gruppen som har økt i antall siden 2013.
Et aktivt skogbruk
Alle Vestfolds kommuner har skogeiendommer og industribedrifter innen treindustrien. Larvik er den største skogkommunen, med over 40 prosent av de produktive skogarealene. I 2023 anslås førstehåndsverdien på omsetningen til å være rundt 236 millioner, dvs. til sammen 447 704 m3 avvirket tømmervolum.
De viktigste skogkulturtiltakene er foryngelse ved planting og ungskogpleie. De to siste årene har vi sett en økning i antall planter, med nesten 2 millioner utplantet i 2022 som en topp.
Det utføres årlig ungskogpleie på mellom 12000 og 15000 dekar. Ungskogpleie er et av de viktigste tiltakene for å oppnå god kvalitet, høy verdi og valgmuligheter i framtida. Det trekkes også fram som et viktig klimatiltak i Klimakur 2020 fordi det kan bidra til både økt CO2-opptak og høyere kvalitet. Høyere kvalitet vil videre gi høyere sagtømmerandel, som igjen gjør at mer av trevirket kan brukes i varige treprodukter og dermed gi lagring av karbon over en lengre tidsperiode.
Totalt var det 392 bedrifter innenfor skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk i Vestfold i 2024. Bergene Holm er Norges nest største trelastprodusent!
Landbruket sysselsetter mange
Mat- og treindustrien i Vestfold sysselsetter en betydelig andel av fylkets sysselsatte. Med oppdaterte sysselsettingstall kommer vi fram til at landbruket og sekundærindustrien i Vestfold i 2023 utgjør nær 5 000 arbeidsplasser. Ved å inkludere ringvirkninger blir det mer enn 7 300 sysselsatte.
Nå er 26% av de industriansatte i Vestfold sysselsatt i næringsmiddelindustrien, altså hver 4. industriarbeider!
Utfordringer det må jobbes med framover
Smedshaug avsluttet med å peke på noen områder vestfoldlandbruket bør ha ekstra fokus på:
- Rekruttering – antallet bønder over 70 år øker, mens det særlig er aldersgruppene under 30 og 40 år som går ned
- Husdyrholdet er relativt lite i Vestfold, og vi må være bevisste på at det er en del arealer og utmarksressurser her også som bare kan utnyttes av drøvtyggere. Der resten av landet har hatt en økning i ammekuprodusenter, så har det gått ned i Vestfold.
- Vestfold har mye kapitalkrevende produksjoner. Får vi nok av investeringspottene?
- Antallet små produsenter (<100 dekar) holder seg relativt stabilt. De store (>500 dekar) øker. Det er antall middels store bruk som går mest ned.
- Den totale mengden reguleringer og krav, f.eks til ny jordbearbeiding, kan bidra til at enda flere bønder gir seg.
- Vestfold har et særlig ansvar for grøntproduksjon og matkornproduksjon. Det er en tydelig trend at vi produserer stadig mindre hvete. I tillegg får vi tilbakemeldinger på at risikoen er større enn gevinsten ved å satse på mathvete. Hvordan møter vi dette mtp økt sjølforsyning?
- Det er en gjensidig avhengighet mellom det bonden produserer på gården og foredlingsindustrien. Vi må sikre at vi fortsatt har hele verdikjeden i Vestfold.
- I 2023 ble det bygd ned mye matjord i Vestfold. Dette må vi klare å snu. Vestfold har de beste naturgitte forholdene for matproduksjon og derfor et særlig ansvar for å ta vare på den gode matjorda
Det er mange som står sammen bak rapporten
Det ble trukket fram i møtet at det er unikt at vi har så godt samarbeid i vestfoldlandbruket. Et bevis på det er jo at Vestfold Bondelag har fått med seg NHO, LO, Innovasjon Norge, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Fylkeskommune og Statsforvalteren i Vestfold som medeiere i denne rapporten. Vi takker alle for den jobben AgriAnalyse har gjort for å lage denne rapporten.