FK-treffen på Stange Gjestegård

Hans Harald Kirkevold er årsmøteutsending i Felleskjøpet og ledet møtet som samlet over 40 medlemmer fra nordre Vestfold. Årmøteutsendingene i kretsene som er knyttet til anlegget på Barkåker har lange tradisjoner for et slik medlemsmøte. Det har vært politiske eller andre faglige tema. Det er også viktig at medlemmene blir kjent med de tillitsvalgte som skal representere dem på årsmøtet.

Over 40 møtte opp for å høre nytt om politikk, praktisk kornhåndtering og lagersituasjonen på såkorn og gjødsel.

Ivar Pettersen er forsker i NILF (Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning) og hadde fått i oppdrag å redegjøre om det var målbare positive eller negative effekter av regjeringens politikk.

En anneledes næring 

Han hevdet at regjeringens bærende idè er å gjøre landbruket mer “normal” og lik andre næringer, i den tro at dette vil gjøre landbruket mer dynamisk og endringsvillig. Pettersen la vekt på at landbruket skiller seg fra andre næringer på mange områder:

• Bondens motivasjon og vilje til å legge ned eget arbeid og egen kapital i næringen er helt unik. Han hevdet at disse ressursene, og forskjellen mellom bondens avkastning i landbruket og hva han ellers kunne fått ved annet arbeid og annen investering, har nesten liek stor verdi som enn de samlede overføringene til landbruket
• Landbruket har sterke institusjoner som Bondelaget, Samvirkene og jordbruksforhandlingene. Bøndene er godt organisert og de mobiliserer for å påvirke egen næring. -Dette møtet er et slik eksempel, sa Pettersen, vi finner ikke i noen andre næringer at selvstendig næringsdrivende og bedriftseiere møtes på denne måten.
• Næringen har reguleringer
• Næringen kan vise til gode resultater
• Landbruket er den næringen med høyest produktivitetsvekst over tid

Regjeringens endringer 

Regjeringen ønsker å normalisere landbruket. De vil endre strukturen fordi det “må lønne seg å produsere“. De vil fjerne eiendomslovverket fordi de “vil fjerne urimeligheter“. De vil bygge ned tollvernet og øke konkurransen fordi “vi trenger forbrukerorientering“. Pettersen la vekt på at for mange av de foreslåtte endringene, tar det tid før vi ser resultatene, med de er også IRREVERSIBLE. -Det spørs
om vi rekker å få kunnskap om effektene av endringene før det er for seint, sa Ivar Pettersen.

Stortingsflertallet bestemmer 

Tydeligst etter årets jordbruksoppgjør er endringen på struktur (færre og større bruk) og en dreining fra korn til grass. De andre endringene vil kreve flertall i Stortinget og Pettersen tvilte på om norske politikere er villige til å endre landbruket i det omfanget som er foreslått. I diskusjonen etterpå ble det understreket at vi har en stor jobb å gjøre for å bevisttgjøre politikerne, spesielt støttepartiene, på
konsekvensene av foreslåtte endringer. Pettersen innrømmet også at flere store endringer kan skje i departementet uten politisk behandling og på den måte “gå under radaren”.

Varestrømmen fra kornbonde til kraftfôrkjøper 

Kristen Bartnes tok for seg hvordan Felleskjøpet kan få en mer kostnadseffektiv logistikk på kornet. Dette ble tydelig etter årets sesong med mye korn inn på kort tid, noe som førte til unødige omlastninger og mellomlagringer på ulike steder. -Vi er opptatt av åpenhet rundt hvordan vi kan bedre dette, sa Bartnes, -og vi må ha både kornprodusenten og kraftfôrkjøperen med på diskusjonen. Det kan bli aktuelt med mer lagring
av korn på gårdsanlegg. Innspillene fra salen var at dette er et spørsmål om pris. Blir det lønnsomt for bonden å bygge større tørker for lagring og levering rett til kraftfôrfabrikk, så vil de gjøre det.

Det var også god tid til mat og prat.

Her ser vi Ivar Pettersen i ivrig diskusjon.