Best på omdømme, men uten framtidstro?

Ingen næring har så godt omdømme som landbruket, men folk har ikke trua på den økonomiske framtida for bønder.

Landbruket scorer høyest i en undersøkelse av hvilke næringer folk har tillit til, men får lav score på et punkt. Det punktet handler om folk har tro på den økonomiske framtida til næringa. Det skriver Bondebladet i sin artikkel om omdømme i landbruket

PR-rådgiver Rolf Aaneland i Kime, som står bak undersøkelsen, sier til Bondebladet at noe av grunnen kan være at landbruket har vært litt for flinke til å påpeke hvor krevende det er økonomisk, og litt for lite flinke til å snakke om en framtid der landbruket har en tydelig plass som positiv bidragsyter.

-Undersøkelsen peker på manglende tro på økonomien i landbruket, det er noe vi i næringa har problematisert og kommunisert tydelig de siste åra, sier Flatland og legger til at bønder har altfor lite betalt for jobben de gjør. Flatland sier videre at næringa nå er delt. Noen har fått tilbake tro, noen ser at skuta er i ferd med å endre kurs, mens andre fortsatt er sterkt bekymra.

I artikkelen spør Bondebladet om godt omdømme gir et godt utgangspunkt for forhandlinger om inntekt. Til det er Aaneland positiv, samtidig peker han på at landbruket har flere oppgaver som må løses og nevner rekruttering av arbeidskraft, få unge til å gå inn i næringa, tiltrekke seg partnere og posisjonere seg som en kraft for å utvikle landet.

Flatland mener at landbruket har store muligheter med den tilliten folk har til norsk matproduksjon. – Å ha et stort tillitsoverskudd i befolkningen bør gi bøndene framtidstro, sier hun og peker samtidig på at det er viktig for at politikerne skal prioritere bøndene framover.

-Vi står i en skikkelig spagat, kunsten å fortelle at vi ønsker å produsere verdens beste mat, men vi må ha bedre vilkår. Samtidig som vi skal overbevise om at vi har troa og at vi er verdt å satse på! Det er ikke bare nødhjelp for en kort periode, det er viktige investeringer for framtida, avslutter Flatland