Look to Telemark!
En god dose med bønder fra Telemark, det fikk landbruks- og matminister Geir Pollestad tirsdag denne uka. Etter en travel dag med gårds- og bedriftsbesøk, møtte han til Åpent landbrukspolitisk møte på Gvarv. – Matproduksjon i hele landet er viktig for beredskapen vår, sa han.
Det ble stinn brakke på Norsjøtunet da bønder og landbruksinteresserte fra hele fylket og mer til, fylte storsalen på Norsjøtunet. Flere stoler måtte til da nesten 100 personer kom for å få med seg kveldens program, som så klart også inneholdt tid til prat og pølsespising.
Ladet opp med å besøke bønder
Ministeren hadde en god oppladning til sitt innlegg, tidligere på dagen stod han for den offisielle åpningen av biogassanlegget på Skilbred gård i Skien. Der blir møkka fra kyr og gris til energi og biorest. I tillegg gir metoden en reduksjon i metanutslipp sammenlignet med tradisjonell gjødselhåndtering, som gir en positiv klimaeffekt.
Innovasjon, produksjon og marked var tema hos Telefrukt AS, som er helt i front på lagringsmetoder som forlenger sesongen for norske butikker i butikk. Det har også gitt muligheten for økt produksjon, en sjanse flere fruktprodusenter i Telemark har tatt. Men nå frykter fruktprodusentene for at de ikke får omsatt varene, etterspørselen har stoppet opp. Lyspunktet er at Coop og Bama fram mot 2030 vil øke norskandelen av frukt og grønt med hhv 60 og 50 prosent. Da må vi være våkne og legge til rette for at etterspørselen henger med! Les mer her fra TA sin artikkel.
Inntekten skal opp
Så var det duket for landbrukspolitikk! En engasjert minister løftet energien i salen med sin humoristiske start om eget kompetansebevis i cand.jur. fra Bygdefolkets studieforbund på 80-tallet.
Gjennom hele innlegget hadde Pollestad klare budskap, inntekten til bonden må opp, vi skal ha landbruk i hele landet – for beredskapen, for bosettinga, for arbeidsplasser.
Landbruket er en politisk næring sa han og viste til at det etter regjeringsskiftet er overført 54 % mer over statsbudsjettet til landbruk. – Jeg mener det er rett og helt nødvendig, fordi landbruket har vært inne i en tøff kostnadsvekst, sa han og slo fast at prisene til forbruker likevel er holdt på et jevnere nivå enn våre naboland.
En landbruksvennlig regjering
Pollestad advarte mot å tro at en regjering satt sammen av andre partier ville være bedre. – Lederen i NBS mener at det ikke er forskjell om Frp eller Sp har makta, det er feil!, sa ministeren og viste til en plansje som viste svært tydelige forskjeller. – vi har den mest landbruksvennlige statsministeren siden Per Borten, sa han og mente det samme gjelder for finansministeren. – Tenk dere da Bollestad skulle be om penger til landbruket og måtte spørre Sanner, mens Pollestad kan spørre Vedum, sa han til latter fra salen.
Pollestad viste til flere områder han var fornøyd med så langt; beredskapslager for korn, støtte til Bionova, erstatning til pelsdyrbøndene og utvidet strømstøtte til alle bønder. Framover er det mye nytt i vente, sa han: opptrappingsplan kommer i løpet av våren, ny plan for selvforsyning og i mars kommer det nytt gjødseldirektiv på høring.
Lys i horisonten
– Skal vi nå målet med 50 prosent selvforsyning må en stor omlegging til, vi må ha mer beite, mer gras, mer norskprodusert kraftfor og vi må øke norskandelen på frukt og grønt, sa Pollestad og understreket at det ikke bare betyr produksjonen, men at det må rettes en innsats for økt etterspørsel.
Det blir ikke lett medga ministeren, – det er spesielt tøft nå, verden er helt annerledes enn for 5 år siden. Rentene har steget og krigen har kostet. Men det er lys i horisonten. Norske forbrukere vil verdsette norsk matproduksjon mer. Vi skal ha store og små bruk, landbruk i distrikta og vi skal være stolte av maten vi produserer, sa Pollestad.
Til slutt oppfordret landbruks- og matministeren jordbruket om å stå sammen og diskutere internt. – Ikke glem at dere har ytre motstandere. Det er få områder i politikken som det er større avstand på, viljen til å bruke penger på landbruk er svært ulik, sa han.
Debatt før Debatten
Pollestad hadde tid til noen få spørsmål før han måtte haste videre til Oslo for å rekke Debatten på nrk. Avkastning på kapital og markedsregulering var blant temaene som ble tatt opp av møtedeltakerne.
Etter en god kaffepause der praten gikk livlig fortsatte programmet, neste ut var landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Olav Sandlund.
Vi må velge norsk!
Sandlund hadde et innlegg om utviklingen i Telemarkslandbruket de siste 10 år. – Telemark er et fylke med store variasjoner, vi blir aldri store på landbruk, men vi har mange ulike produksjoner og vi må ta vare på dette mangfoldet, sa han og håpte at Telemark klarer å opprettholde det gode miljøet på husdyrproduksjon. – Vi må ha mat også i framtida, og forbrukeren må velge norsk mat, sa han.
Til møtet var stortingspolitikere fra Telemark og fylkespolitikere fra alle parti invitert. Følgende politikere møtte og hadde fem minutters innlegg: Åslaug Sem-Jacobsen (stortingsrepresentant Sp), Bjørn Rudborg (Telemark Ap), Martine Tinderholt Øverland (Telemark Ap), Celina Hristov (Telemark Frp).
Stikkord de fleste av politikerne var opptatt av var beredskap, selvforsyning og jordvern.
Så var det på tide å slippe til 2. nestleder i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit. Noen var kanskje begynt å bli litt sigene, da gjør det seg med en humørfylt sauebonde fra Bergen!
Bønder er innovative
Fjelltveit startet med å snakke om klima. – Vi har ingenting å skamme oss over i landbruket for hvordan vi løser klimautfordringene, sa hun og la vekt på at bønder er innovative. – Vi er med og tar ansvar for å redusere klimagassutslippene, sa hun og viste til Landbrukets klimaplan som et samlet landbruk står bak. – Vi kan være glad for at vi har den avtalen, i motsatt fall venter avgiftsbelegging som løsning.
Et av de viktigste klimatiltakene er å opprettholde de arealene som er i drift sa Fjelltveit. – Forskningen jobber intens med å vise fram til positive effekter av beiting, den store diskusjonen er om dette kan føres inn i klimaregnskapet. Norges Bondelag har ambisjoner om å få det til, sa hun.
Fjelltveit hadde vært med på dagsprogrammet sammen med ministeren og var svært begeistret for det hun hadde hørt hos Telefrukt AS. – Satsingen på frukt og bær i dette fylket er helt formidabelt. Da må markedet være der også, sa hun og var glad for nyheten om at Bama og Coop ønsket mer norsk frukt og grønt framover.
Riktig bruk av vårt ressursgrunnlag
Vi trenger en politikk som stimulerer til at vi kan ta i bruk alle arealene våre og her spiller drøvtyggeren en viktig rolle, sa Fjelltveit og kom med noen begrunnelser. 45 prosent av Norges landareal er utmark og egner seg til utmarksbeite. Av de tre prosentene dyrka mark vi har i Norge, er 68 prosent egnet for innmarksbeite og til produksjon av grovfôr. 30 prosent dyrkes til korn, der ca halvparten er menneskemat og halvparten er dyrefôr. De siste 2 prosentene er potet, grønnsaker, frukt og bær.
Fjelltveit var også innom de nye kostholdsrådene. – Vi kan like det eller ei, men det er ulike trender som går, sa hun og refererte til til dels steile fronter. – en urettferdig diskusjon for meg som bonde, sa hun og pekte på rødt kjøtt debatten. Utfordringen for oss alle er å informere, informere, informere. Bondelaget skal gjøre sin del, men dette er en dugnad vi må ta sammen, sa Fjelltveit.
Og la det ikke være tvil, økt inntekt til bonden er Norges Bondelags sak nr 1, avsluttet Fjelltveit.
På tampen av møtet var det satt av tid til spørsmål, og flere i salen benyttet muligheten til spørsmål/innspill til Bodhild Fjelltveit som sitter i forhandlingsutvalget til Norges Bondelag, sammen med leder, Bjørn Gimming og 1. nestleder Egil Hoen.