Driftsgranskingene viser økt inntekt i 2022

NIBIO har nettopp offentliggjort tall for driftsgranskingene for 2022.

Formålet med driftsgranskingane er å vise økonomisk status og utvikling i landbruket, og på gardsbruk der ein vesentleg del av inntekta kjem frå jord- og skogbruk.Driftsgranskingane er tufta på ei årleg rekneskapsundersøking som omfattar rundt 1000 gardsbruk. Desse er valde ut slik at dei representerer ulike landsdeler, storleiksgrupper og driftsformer.

Dette viser tallene
NIBIO sier selv at det var en stor økning i jordbruksinntekta for 2022, med 22 prosent.

• Jordbruksinntektene for driftsgranskingsbruka økte med kr 89 800 per årsverk fra 2021 til 2022.
• Nivået på jordbruksinntekt per årsverk i driftsgranskingene var i snitt kr 492 900 for regnskapsåret 2022 før effekt av jordbruksfradraget, og høyest på flatbygdene på Østlandet med kr 667 100.
• Kraftig kostnadsøkning også for viktige innsatsfaktorer som gjødsel og drivstoff, mens strømstøtten reduserte strømkostnadene fra 21 til 22.
• Et godt kornår setter sterkt preg på talla, inntektene fra kornproduksjon økte med kr 600 000 per årsverk.
• For frukt- og bærproduksjonen gikk jordbruksinntekta i driftsgranskingsbruka ned i 2022 etter et godt år i 2021.
• I husdyrproduksjonene ga ellers økte kjøttpriser og god markedsbalanse økte inntekter, sammen med bla  tilleggsforhandlingene høsten 2021 og ekstrautbetaling av tilskudd høsten 2022.

Litt om bakgrunn for noen av tallene:

• Forholdstallet for kumelk blei satt ned fra 1,07 i 2021 til 0,99 og etterbetalinga fra Tine 98 øre pr liter i 2022.
• Stor variasjon, kornbruk på Østlandet er veldig spesielt med høye avlinger og stor målprisøkning.
• Vestlandet ligger lavest og øker minst bla pga dårlig år for frukt og ingen effekt av godt kornår, Østlandets flatbygder ligger høyest og øker mest – her er en stor andel av driftsgranskingsbrukene som driver korn og gris.
• Ammeku utvikler seg bedre enn sau, lå jevnt med sau i 21. 

– Dette er et resultatet er av fleire faktorar, seier fylkesleder i Telemark, Trude Flatland.

– Me fekk eit høgt jordbruksoppgjer- ser at det som vart sagt då ifht innteksauke og kostnadar ikkje er så langt unna det som me no ser som resultatet for 2022.  Tilleggsforhandlingar, ekstrautbetalinga og straumstøtta er viktige element sammen med at rentene hadde ikkje auka så mykje som me kjenner på i dag, kornåret og kornprisen var god. Det var ei veldig stor etterbetaling på mjølk. Kjøtprisen var ganske ok og det var BALANSE i kjøt-markedet. Altså fleire gode faktorar sammen, understreker Flatland og trekker paralleller til i år hvor flere dårlige faktorer gir stikk motsatt resultat;

-Kornprodusenten har aldri hatt så dyre innsatsfaktorer og så lite avling og dele kostnadane på som i 2023. På kjøtsida ser me veldig tydeleg viktigheten av å ha eit marked i BALANSE!! Med dei svigningane og dei utfordringane me opplever er det minst like viktig å få flest mogeleg kroner og flest mogeleg positive endringar til å tippe bonden sin veg i tida framover! avslutter Flatland, og får støtte fra Hans Jørgen Olsen Røren, fylkesleder i Vestfold Bondelag.

-Det er godt å se at 2022 ble et bra år. Det var et godt avlingsår i store deler av landet. Det var god markedsbalanse, som både ga mulighet for økte priser og lave omsetningsavgifter. Rentene holdt seg forholdsvis lave, de andre kostnadspostene økte gjennom året. De gode tallene er også et resultat av at vi fikk til mye sammen med regjeringa som hadde betydning for bøndenes inntekter. Bondelaget var en pådriver for tilleggsforhandlinger, ekstrautbetalinger og strømstøtte, understreker Olsen Røren. – Og så er det som Trude Flatland sier at disse inntektstallene kan synes fjernt fra det som trolig blir fasit for 2023. Dette året har renteøkninger og dårligere markedsbalanse gjort sitt til at tallene for 2023 kommer til å bli langt dårligere. I tillegg har naturen gjort sitt med dårlige vær og avlingsforhold. Som selvstendig næringsdrivende i landbruket er vi vant med at inntektene svinger, men forskjellen mellom 2022 og 2023 kommer til å bli mye større enn det som er normalt. Det viser at tiden er overmoden for å vurdere en fondsordning lik skogfondsordninga, som kan bidra til å utjamne forskjellene mellom sånne ekstreme svingninger, avslutter Hans Jørgen Olsen Røren.