Interesserte fylkestingskandidater og engasjerte bønder!

Som et ledd i å bidra til mer kunnskap om landbruket og matproduksjon i Telemark hos våre framtidige fylkespolitikere, arrangerte Telemark Bondelag den 23. august en landbrukspolitisk tur gjennom deler av Telemark Det deltok i alt 16 fylkestingskandidater fra partiene Ap, Høyre, SV, Krf, Mdg, Venstre, Sp og Rødt. Et strålende vær skapte ei flott ramme for en lærerik og hyggelig tur.

Første stopp var hos brødrene Kristian og Sven Ingar Skilbred i Gjerpen. Skilbred brødrene driver kjøttproduksjon på storfe og gris. Med 300 leverte storfeslakt og produksjon av ca. 2100 slaktegris året, har brødrene et betydelig driftsomfang på sin gård. Arealgrunnlaget er i stor grad leiejord. På Skilbred er det investert tungt gjennom mange år. Blant annet er rundballer i stor grad faset ut til fordel for plansiloer. Resultatet er en sterk reduksjon i bruken av plast.

Den siste store investeringen er et biogassanlegg som behandler husdyrgjødsla på gårdsbruket, og omsetter det til biogass og biorest. Totalt har prosjektet en prislapp på om lag 15 millioner kroner. Byggekostnadene har hatt en svært stor stigning de siste åra, og Kristian Skilbred gav klart uttrykk for at perioden med bygging har vært veldig tøff. Siden 2016 er det investert 35 millioner kroner i gårdsdrifta, og selv om Innovasjon Norge har vært med hele tiden med investeringstilskudd, – fra fjøs til plansilo og biogassanlegg, blir det store låneopptak som skal betjenes med inntekter fra gårdsdrifta.

Nettopp inntekt var et av de temaene brødrene Skilbred la vekt på i sitt møte med fylkestingskandidatene. De la sterkt vekt på at å kunne hente ut en god pris på produkt i markedet er svært viktig for inntektsdannelsen, både hos de og i landbruket generelt.

Biogassanlegget på Skilbred er nytt, og fortsatt i en fase med tilpassing og justering. Biogassen som blir dannet blir brukt til å produsere strøm. Omtrent halvparten av strømmen som blir produsert forbrukes på gården, resten mates ut på nettet. På Skilbred har de og planer om å anskaffe mer elektrisk drevet utstyr, som f. eks til fôring, for å kunne erstatte bruk av traktor og på den måten redusere utslipp fra fossile energikilder.

En stor husdyrproduksjon bidrar med mye husdyrgjødsel og Kristian og Sven Ingar ønsker å etablere anlegg for separering av husdyrgjødsla, og tilbakeføre tørrfraksjonen som strømateriale.

Med servering av kaffe og hjemmebakst ble det veldig god stemning på Skilbred!

Neste stopp på turen var Nome vgs. avd. Søve. På veien dit hadde landbruksdirektøren hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Olav Sandlund et innlegg. Sandlund var blant annet innom fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og det ansvar fylkespolitikerne har på det området. Sandlund fokuserte på jordvern, og han understreket at dyrka jorda er bondens næringsareal, – som må tas vare på. Landbruksdirektøren viste og til at også mange kommuner var blitt mye mer bevisst på viktigheten av sterkt jordvern. Det har i flere kommuner resultert i at arealer har blitt tilbakeført til LNF områder i kommuneplanens arealdel. Nasjonalt mål for jordvern har og blitt skjerpet kraftig inn de seinere årene.

På Nome vgs. avd. Søve ble fylkestingskandidatene tatt i mot av rektor ved skolen, Arne Grave. I skolens kantine gav rektor en grundig orientering om virksomheten ved skolen. Trygghet for enkelteleven er viktig, og på Nome vgs. har de nå startet et opplegg med startsamtale ved skolestart som inkluderer elev, foreldre og representanter for skolen. Gjennom en slik samtale blir både elev og skole mer kjent med hverandre, noe som kan bidra til et enda bedre skoleår.

I sin orientering gav rektor Grave uttrykk for at skolen ønsker å bruke gardsbruket ved skolen enda sterkere i undervisningen enn hva som er vanlig i dag. Gardsbruket er en flott arena for praktisk læring av ulike ferdigheter. Rektor gav og uttrykk for at skolen ønsker seg flere landbrukselever på VG2 og VG3 nivå.

Avdeling Søve er nærmeste nabo til Fensfeltet , – et område med sjeldne og verdifulle jordartsmetaller. Arne Grave la ikke skjul på at en eventuell framtidig utvinning av disse mineralene vil kunne gi skolen utfordringer,- både positive og negative. Det blir spennende å følge!

Det går ikke an å vise fram landbruket i Telemark uten å få en orientering om fruktproduksjonen. Den fikk vi hos Anlaug Grave Haukvik og Henning Jensen på Gvarv. På veien dit orienterte leder i Telefrukt produsentlag, Trond Bergskås om frukt- og bærproduksjonen i midt Telemark. Produksjonen av frukt i dette området er bygd opp de seinere årene i tråd med ønske fra styresmakter, markedsaktører og ernæringsfysiologer. I perioden 2012 til 2022 har produksjonen av frukt økt fra 2 240 tonn til nesten 6 100 tonn. Slikt skjer ikke av seg selv, – dyktige rådgivere og et offensivt og dynamisk produsentmiljø må ta sin del av æren for denne utviklingen.

Hos Anlaug Grave Haukvik og Henning Jensen er frukt hovedproduksjonen. Det dyrkes epler på 62 daa, i tillegg dyrkes det korn på et omtrent like stort areal. Ansvaret for kornet ligger imidlertid hos far til Anlaug.

Anlaug og Henning satser tungt i sin produksjon, som forøvrig er svært arbeidskrevende i perioder av året. For å lette arbeidet med å plukke epler har de investert i en halvautomatisk høstemaskin. Denne er svært arbeidsbesparende da en slipper å flytte stiger og trapper fra tre til tre. Vinteren 2020/2021 ble mange frukthager i midt Telemark rammet av frostskader som var så alvorlig at trærne ikke overlevde. Hos Anlaug og Henning var skadene store. De er nå i full gang med å reetablere frukthagen, og det har heldigvis kommet på plass en erstatningsordning som muliggjør nyplantinger der hvor trærne har gått ut.

Fruktproduksjon er en spennende og interessant produksjon, men med små marginer. Én uheldig hendelse på et ugunstig tidspunkt kan forvandle det som så ut til å bli en suksess til noe som absolutt ikke er det. Blomstringsperioden er en slik kritisk periode i vekstsesongen. Minusgrader i denne perioden kan redusere kvaliteten på avlinga dramatisk. Resultatet kan bli korkdannelser i skallet, noe som fører til at avlingen i mange tilfeller går til pressing av eplemost. Eplemost er et flott produkt, men prisen til produsent ligger bare på ca. 1/4 del av prisen til vanlig konsumeple.

Endringer i klimaet kan gi lenger vekstsesong i Norge, men endringer i klimaet kan og øke antallet skadegjørere i jordbruket, og med det behovet for plantevernmidler. I sin orientering til fylkestingskandidatene var Henning Jensen innom behovet for plantevernmidler som er tilpasset norsk fruktproduksjon, og at mangel på gode midler er en økende utfordring. På dette feltet må det tas grep! Han presiserte og at erstatningsordningen for frostskadene som oppsto i 2020/2021 gjelder den hendelsen, men at det er behov for fremtidige erstatningsordninger som kan dekke opp for klimabetingede skader i frukthager.

Fruktproduksjon er en viktig produksjon i landbruket i Telemark, og dyktige produsenter løfter denne produksjonen til et høyt nivå!

Fra Gvarv gikk turen mot Vest Telemark. På veien dit orienterte Felleskjøpet Agri v/Anton Ole Evju om kornproduksjonen i Telemark og Felleskjøpets rolle som mottaker og markedsregulator på korn. Evju brukte og noe tid på årets vekstsesong, og han konkluderte med at sesongen har vært krevende, og at den er det fortsatt. En tørr forsommer og en fuktig sommer og ettersommer har blant annet ført til åkrer med flere generasjoner korn, noe som fører til at tresking blir problematisk. Det kornbonden trenger mest av alt nå er sol og varmt vær i flere uker.

En lang og intens dag kan ikke gjennomføres uten inntak av mat og drikke. På veg mot neste besøk ble det lunsjstopp i Morgedal, – på Bjaaland Bygderestaurant. Dette er et restaurantkonsept med utstrakt bruk av lokale råvarer og hvor maten lages fra “bunnen av”. Besøket hos Bjaaland kan kort og presist oppsummeres som en svært god opplevelse, – det smakte!

På garden Mostaul i Høydalsmo ble vi tatt i mot av Turid Opsund og Olav Gunleik Mostaul. Ei uke før vårt besøk flyttet de kuene inn i helt nytt fjøs. Fjøset er selvsagt et løsdriftsfjøs, og det er valgt en løsning med robotmelking. Under besøket fikk deltakerne er grundig orientering om byggeprosjektet som har resultert i et fjøs med kapasitet til ca. 30 årskyr. Pr. nå er det disponibel melkekvote til omlag 20 årskyr. Olav Gunleik kunne fortelle om en lang planleggings,- og byggeperiode. Ulike løsninger ble grundig vurdert før de landet på det som er fjøset slik det framstår i dag. Det er lagt ned en svært stor egeninnsats i hele prosjektet.

Fjøset er preget av utstrakt bruk av tre, både i selve bygningskonstruksjonen og innredningen. Materialer til fjøset er i svært stor grad skaffet til veie ved hogst i egen skog. I veggene er det benyttet såkalt slipplaft, mens takstolene er utført i limtre. Innredningsfronter og liggebåsinnredningen er også utført i tre. Den utstrakte bruken av tre skaper et lunt miljø i fjøset, uten den støy som ofte følger med en innredning utført i stål. Tre er utsatt for råteskader og det er gjort tiltak i konstruksjonen som skal minske faren for slike skader. Blant annet er slipplaftkonstruksjonen i veggene bundet sammen uten bruk av stålstendere.

Selv om fjøset er utført i tre, – i så stor grad at det har kvalifisert for eget tilskudd fra Innovasjon Norge for bruk av tre, må noe av konstruksjonen nødvendigvis være i betong. Betongarbeider i fjøs er ofte arbeider som skal resultere i ulike nivå som til sammen skal skape det gode og funksjonelle fjøset. Det gjør at at det stilles store krav til kompetanse og nøyaktighet hos den som utfører betongarbeidene. Olav Gunleik understreket at de valgte en en betongentreprenør som hadde lang erfaring med betongarbeider i fjøs. Resultatet har da også blitt bra!

Fjøsprosjektet på Mostaul synliggjør det som kanskje er den største utfordringen i norsk melkeproduksjon framover; omleggingen fra bås til løsdrift innen 2034. Ikke minst er denne utfordringen knytte til mindre og mellomstore besetninger, opp til ca. 30 årskyr. Selv om prosjektet til Turid og Olav Gunleik er preget av stor egeninnsats, er det et stort økonomisk løft. Brukerparet gir da også klart uttrykk for at to faste inntekter utenfor gården gjorde investeringsbeslutningen enklere.

Høydalsmo og fjøset på Mostaul var “rundingsbøye” på turen, før retur til Skien. Før vi kom dit var det besøk hos en svineprodusent i Bø.

På veg mot Bø var det orienteringer i bussen fra både Innovasjon Norge og Tine. Håvard Gulliksen orienterte bredt og på en god måte om Innovasjon Norge og deres virksomhet. Han kom og inn på den rollen Innovasjon Norge har i landbrukssammenheng. Innovasjon Norge er en viktig samarbeidspartner og virkemiddelaktør for norsk landbruk, også for landbruksnæringa i Telemark.

Tine var representert ved produsentlagsleder Kim Erik Ellingsen. I sitt innlegg orienterte Kim Erik om ulike deler av virksomheten til Tine. Tine er en sterk merkevare i dagligvarebransjen og hos forbrukeren, men Tine utfordres av flere aktører som produserer og selger melk og meieriprodukter. Kim Erik la blant annet vekt på at Tine i dag er en aktør som har rolle som gjør det mulig å ha et landbruk i hele landet.

Siste stopp på “Telemarksturneen” ble hos Helga og Hans Ole Sætra Erikstein i Bø. På Erikstein har det vært svineproduksjon i lang tid, og Helga og Hans Ole overtok produksjonen til far til Helga. Det har vært mye ombygging og nybygging på Erikstein etter at nåværende brukere overtok. Det meste har vært konsentrert om grisehus, men det er og etablert forholdsvis store solcelleanlegg på gården. Hans Ole er en bonde med et stort engasjement, både for drifta på egen gård og for landbruket på generell basis, og han var innom flere temaer i løpet av sin orientering til fylkestingskandidatene.

Svinebesetningen som er på Erikstein i dag er avlsbesetning for Norsvin. Rasen det drives avl på er Duroc. Rasen Duroc går inn i en kryssing av flere raser som danner det avlsmessige grunnlaget for svært mye av slaktegrisen i Norge. I avlsbesetningene til Norsvin drives det avlsarbeid på høyt nivå og med eksport av avlsmateriale. Hans Ole kunne i sin orientering til fylkestingskandidatene fortelle at grisegener fra Erikstein er spredt til en rekke land verden over.

Hans Ole er opptatt av landbrukspolitikk og rammevilkåra for den norske bonden. I sin orientering til fylkestingskandidatene understreket han blant annet viktigheten av at bonden har sikkerhet for avsetning av produktene til en anstendig pris. Det handler både om mottaksplikt for det bonden produserer og om godt fungerende reguleringsordninger.

Hans Ole reflekterte også over temaet dyrevelferd. Han understreket klart viktigheten av at det er høy dyrevelferd i norsk husdyrhold. Samtidig så advarte han mot å tillegge husdyr de samme følelser og behov som finnes hos oss mennesker. Han gav uttrykk for at enkelte løsninger for hold av dyr, som ved første øyekast kan fremstå som gode dyrevelferdsmessig, har så klare svakheter at de totalt sett ikke er egnet for hold av dyr.

Etter besøket hos Helga og Hans Ole var det retur til Skien. Tilbakemeldingen fra fylkestingskandidatene som deltok på arrangementet var gjennomgående svært gode. Et slikt arrangement er og en god mulighet for bedre kontakt mellom fylkespolitikere og tillitsvalgte i Bondelaget.