Inngått jordbruksavtale gir mulighet for inntektsvekst

Norges Bondelag har i dag inngått avtale med staten i årets jordbruksforhandlinger. Fylkeslederne i Bondelagene i Vestfold og Telemark, Trude Flatland og Hans Jørgen Olsen Røren, er fornøyd med at det ble inngått en avtale.

Avtalen legger til rette for en inntektsvekst på 111.000 kr per årsverk

Norges Bondelag har i dag inngått avtale med staten i årets jordbruksforhandlinger. Avtalen har ei ramme på 4,147 milliarder kroner, noe som er en økning på 847 millioner sammenlignet med statens tilbud.

Den framforhandlete rammen legger til rette for en inntektsvekst på 111.000 kr per årsverk. I denne summen ligger kompensasjon for sviktende inntekt i 2023, kostnadsdekning, inntektsutvikling som andre, og et inntektsløft i 2024 som gir en mulighet for å tette gapet mot andre grupper i samfunnet med 60 000 kr. pr. årsverk.

Fjorårets og årets jordbruksoppgjør bidrar dermed til å tette inntektsgapet med til sammen kr 100.000,-.

– Med dette fortsetter satsinga på norsk matproduksjon som startet med oppgjøret i fjor, sier Røren. – En løpende matproduksjon er den beste matberedskapen landet kan ha, og en bedre økonomisk situasjon er avgjørende for at unge skal tørre å satse på et liv som bønder.

Avtalen har også en klar klimasatsning, og det er enighet om å utarbeide en plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket. – Dette er positivt for Oslofjorden, sier Hans Jørgen Olsen Røren.

– Kampen for tetting av inntektsgap mellom jordbruket og andre grupper er ikke over med denne avtalen, understreker Trude Flatland. – Det er likevel grunn til å gi regjeringen ros for å vise en klar vilje til å løfte jordbrukets inntektsmuligheter hvor målet er inntektsmessig jamstilling med andre i samfunnet.

Satsing på melk

Melkeprodusenten har opplevd fallende inntekter og økte kostnader. Derfor ble melkeproduksjon prioritert i årets krav.

– Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk og en produksjon som utnytter de naturlige ressursene som finnes i Norge på en svært god måte. Melkeproduksjon er viktig for å ha et landbruk over hele landet, sier Flatland som også er svært fornøyd med at finansieringsordningene for å lette overgangen fra båsfjøs til løsdrift er styrket.

Svak satsing på matkorn

– Regjeringen har sagt de skal satse mer på beredskap og økt selvforsyning, derfor er produksjon av matkorn spesielt viktig, sier Hans Jørgen Olsen Røren som selv er kornbonde. – Vi er skuffa over nedgangen på prisen på fôrkorn, men er isolert sett fornøyd med at differansen mellom prisen på korn til mat og korn til fôr øker.
I avtalen forutsettes det at gjødselprisen reduseres med 40 prosent. – Det er veldig bra hvis dette slår til, for reduserte kostnader virker like bra som økte inntekter, sier Røren. – Men en slik forutsetning skaper ekstra usikkerhet, spesielt hos kornbøndene. Jeg forventer derfor at partene følger godt med på om forutsetningene slår til.

Minimal økning av matprisene

Avtalen innebærer økte målpriser i jordbruket på totalt 864 millioner korner. Det tilsvarer om lag 400 kroner i året for en gjennomsnittsfamilie, eller 50 åre pr dag pr person.
– Vi forstår at folk er bekymret for økte matpriser, men det er ikke årets jordbruksoppgjør som har skylda for dette, slår Røren fast.

Opptrappingsplan

Regjeringa har lovet en opptrappingsplan for næringa, noe også Stortingsflertallet har bedt om.

– Resultatet i årets jordbruksforhandlinger må betraktes som et ledd i den opptrappingsplanen for inntekt i jordbruket som Stortinget har vedtatt at skal legges fram, uttaler Trude Flatland. Hun understreker videre at en opptrappingsplan basert på nytt og omforent tallgrunnlag må være på plass til jordbruksforhandlingene i 2024. Vi tar på alvor det regjering og stortingsflertall både har sagt og skrevet om mulighet for inntektsøkning for bonden. Vi har store forventninger til de kommende jordbruksoppgjørene, oppsummerer lederen i Telemark Bondelag.

Hans Jørgen Olsen Røren som er optimist og ønsker å se framover. – Nå er vestfoldbonden midt i våronna, og nå legges grunnlaget for årets inntekter til bonden og mat på bordet for folk flest, sier Røren. – Vi ønsker å produsere trygg, norsk og god kvalitetsmat og er avhengig av at det blir verdsatt, også økonomisk.

Velferd

Norges Bondelag og staten har begge vist en vilje til å satse på bedre velferdsordninger i landbruket. – Mulighet for ferie og fritid, og ikke minst en trygghet ved sykdom og fødsel er avgjørende for husdyrprodusenter, forklarer Røren. – I tillegg til en økning i de eksisterende ordningene, skal det settes ned et utvalg som skal se på endring og modernisering av velferdsordningene fra til neste års forhandlinger.