Forberedt før våronna!
Kornprosjektet i Telemark arrangerte den 18. april, med svært god assistanse fra NLR Østafjells og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, fagkveld på Nome vgs. avd. Søve. Det møtte i alt 29 korndyrkere fra ulike deler av Telemark, noe som må karakteriseres som bra oppmøte.
Per Ivar Hanedalen fra NLRØ var først ut med siste nytt innen plantevern. Han opplyste at det er forholdsvis lite nytt innen plantevern for sesongen 2023.
Hanedalen stoppet imidlertid litt opp ved preparatet Ascra, som er et nytt soppmiddel for bruk i korn i 2023. Forsøk viser at mange soppmidler fungerer bra i korn, selv om det er noe forskjell mellom midlene.
I sitt innlegg var Hanedalen forøvrig innom en rekke forhold knyttet til plantevern. I kampen mot ugras la han blant annet vekt på at det er viktig å kjenne ugrasslagene, man må tenke mulig utvikling av resistens og forebyggende tiltak mot utvikling av resistens. Det er og viktig å registrere og telle ugras. Hans anbefaling er å sette igjen sprøyteruter for å se virkning av plantevern og for å lettere kunne gjenkjenne ugras på et seinere vekststadium i egen åker.
Per Ivar Hanedalen brukte og tid på soppsjukdommer i korn. Hvete bør soppsprøytes to ganger; i strekningsfasen og når åkeren setter aks. Bygg har ikke det samme behovet for beskyttelse av akset mot soppangrep. Det er svært nyttig å lære seg hvordan soppangrep viser seg på kornplanten og hvilken soppsykdom det er snakk om.
Hanedalen var også innom legde og stråforkorting. Hans råd er at rug bør få to behandlinger med stråforkorting, siden rug er en korn som er utsatt for legde. Hvetesorten Mirakel bør få én behandling, mens for andre arter og sorter må åkerens tilstand vurderes. En stresset åker bør ikke “slås i hodet”, er rådet til Hanedalen. Han understreket og at temperaturen har mye å si for effekten av vekstreguleringsmidler.
I løpet av innlegget sitt orienterte Hanedalen og om dyser og bruk av dyser på åkersprøyter, hensyn til vann og biostimulanter. Biostimulanter er jordforbedringsmidler som består av ulike organismer og stoffer. Kan gi god virkning, men god agronomi må ligge i bunnen.
Neste tema på fagkvelden var bruk av fangvekster v/Svein Ivar Ånestad
Hensikten med fangvekster er å holde på vår viktigste produksjonsressurs, – matjorda. Fangvekster er kansje noe av det enkleste klimatiltak vi kan gjøre i kornproduksjon. Ånestad la vekt på at det er under bakken det skjer; plantenes røtter bidrar med 7 -9 ganger så mye som stengel og blad i oppbyggingen av organisk materiale. Fangvekster fanger og opp overskuddsnæring fra sesongens gjødsling. Enkelte fangvekster kan hente opp næring ganske dypt i matjorda, nede på 1 – 1,5 meter. Fangvekster kan transportere næring til høyere sjikt i jorda, og på den måten bli tilgjengelig for “hovedplantene”.
Ånestad viste til at det er flere positive effekter som oppnås med fangvekster som f. eks. opptak av overskuddsnitrogen, økt organisk innhold i jorda, jordløsning, redusert erosjon m.m. Det er imidlertid og utfordringer knyttet til bruk av fangvekster som f. eks. at frøblandinger av fangvekster kan inneholde frø av svært uønskede ugrasarter som hønsehirse. Langt kommet gras som fangvekst i korn vil og skape problemer ved tresking og hvis halmen skal brukes.
Siste post på kveldens program var Regionalt miljøtilskudd, eller RMP som er betegnelsen som brukes i dagligtalen. Innledningen på denne bolken ble holdt av Everdien van Weeghel, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Everdien kjenner RMP ordningen svært godt, og orienterte forsamlingen på en godt opplysende måte om de ulike tiltakene som er en del av RMP ordningen.
RMP består av 34 forskjellige tiltak fordelt på 2 hovedtemaer/formål:
- Fremme miljøgoder
- Redusere miljøbelastningen
Everdien startet sin innledning med å orientere om soner for pollinatorer. Det kan nå ytes RMP tilskudd til soner for pollinerende insekter, både på dyrka jord og areal som grenser til selve jordbruksarealet. Soner for pollinerende insekter på dyrka mark etableres ved å så pollinatorvennlige frøblandinger. Tilskudd kan og gis til areal som grenser til jordbruksarealet ved at det skjøttes som pollinatorvennlig sone. Pollinerende insekter bidrar, naturlig nok til den viktige pollineringen, og til biologisk mangfold.
van Weeghel var og innom jordtap ved ulike jordarbeidingsmetoder. Høstkorn med forutgående pløying er værsting med tanke på jordtap. Høstkorn med forutgående lett harving har derimot, og heldigvis, langt lavere jordtap. Direktesåing av høstkorn og oljevekster reduserer imidlertid jordtapet enda mer. Svært godt tiltak!
Everdien orienterte også om tiltaket “Ingen jordarbeiding på flomutsatte arealer.” Dette er et nytt tiltak, og navnet på tiltaket forklarer formålet med det.
Det finnes områder i Telemark og Vestfold som er mer utsatt for avrenning enn andre. RMP omfatter og ordningen “Frivillig miljøavtale” som omfatter 6 enkelttiltak som som har en ekstra miljøeffekt, og som kvalifiserer for ekstra tilskudd.
Bruk av egenproduser kompost og spredning av biokull er og tiltak som omfattes av RMP ordningen og som kvalifiserer for tilskudd.
Avslutningsvis orienterte Everdien van Weeghel om tilskudd til klimarådgiving på egen gård. Klimarådgiving handler ofte om optimalisering av gårdsdrifta, og langt flere burde benytte seg av dette tilbudet som og kvalifiserer for tilskudd over RMP ordningen.
Lenke til informasjon om RMP ordningen:
En passende oppsummering og konklusjon på fagkvelden; svært gode orienteringer fra tre innledere med mye kunnskap, godt oppmøte og oppmerksom forsamling!
Redaksjonen hos Grønt Fagsenter ønsker alle en god våronn!
