Presisering fra Mattilsynet etter Husdyrmøtet i Vestfold

Pernille Hustad er avdelingssjef i Mattilsynet Vestfold. Hun holdt en orientering på husdyrmøtet 9. februar om sporbarhet og merking av storfe. Som en oppfølging av de spørsmålene som kom fram i møtet, har Pernille Hustad sendt oss en presisering av reglene og konsekvensene for dyreeier ved brudd.

Av Pernille Hustad, avdelingssjef Mattilsynet i Vestfold:

På Husdyrmøtet 9. februar, fikk jeg muligheten til å holde en presentasjon om hvor viktig det er med sporbarhet og merking på storfe. Målet med denne presentasjonen var å gå gjennom de reglene som gjelder og hvorfor det er viktig å følge dem. Mattilsynet opplever at de fleste ønsker å holde dyr i tråd med kravene i regelverket. Kjennskap til disse kravene er en forutsetning for å kunne følge dem. Mattilsynet ønsker å veilede slik at dyreeiere forstår og vet hva som kreves.

I Mattilsynet bruker vi skjønn for å vurdere virkemiddelbruk. Selv om kravene i regelverket er tydelige, skjønner vi at det i noen tilfeller kan være utfordrende å gjennomføre det som kreves. Så da jeg ble utfordret på at det er en stor jobb å merke kalver født ute på beite innen 20 dager, svarte jeg dessverre uklart på dette. Jeg er glad for at jeg nå får anledning til å tydeliggjøre dette. Det er viktig for Mattilsynet at dere vet hva som vil møte dere når våre inspektører kommer på tilsyn.

Kravene som gjelder, enkelt forklart:

Bildet under viser konsekvensen dersom kravene i regelverket ikke blir fulgt. Jeg vil bruke denne oversikten til å svare ut spørsmålet om umerket kalv. Det er egentlig et godt spørsmål som jeg har tenkt mye på i etterkant, og det kan brukes til å illustrere flere scenarier.

Med utgangspunkt i spørsmålet om merking av kalv før og etter 20 dager.

Hendelser i dyreholdet skal meldes i Husdyrregisteret (HR) innen 7 dager. Dersom en 14 dager gammel kalv i besetningen ikke er registrert i Husdyrregisteret, ikke notert i dyreholdjournalen og ikke er merket, går det inn under første punkt: Ett eller flere dyr i driftsenheten oppfyller ingen av kravene. Det vil medføre forflytningsforbud for hele besetningen.

Dersom kalven er 14 dager gammel, registrert i HR og dyreholdjournalen, men mangler øremerker, er det innenfor kravene i regelverket.

Dersom kalven er mer enn 20 dager, registrert i HR og dyreholdjournal, men mangler øremerker, kommer den inn under punkt 2: Ett eller flere storfe i driftsenheten oppfyller bare delvis kravene. Det vil medføre forflytningsforbud for det eller de individene det gjelder.

Dersom for mange kalver blir født uten at de blir merket, bare registrert i HR og dyreholdjournalen, kan det føre til usikkerhet om hvem som er hvem. Dersom mer enn 20 % av individene bare delvis oppfyller kravene, medfører det forflytningsforbud for hele besetningen.

På lik linje med punktet om dyrene er øremerket, vil dyr som ikke er registrert i HR også omfattes av forflytningsforbud.

Jeg skjønner at det er en utfordring at merkene lettere faller av nå enn tidligere. Det skaper merarbeid og frustrasjon for dere som må bestille og sette inn erstatningsmerker. Samtidig er dette en viktig jobb, nettopp for å sikre at det er ett øremerke som kan identifisere hvert individ.

Også til spørsmålet om dyr som mister øremerket rett før levering til slakt. Mangler øremerkene, får individet forflytningsforbud, på samme måten som for kalver. Dersom det er et øremerke i hvert øre, er det lavere sannsynlighet for at begge mistes rett før levering.

Jeg håper dette forklarer og gir et tydelig og forståelig bilde på hva kravene i regelverket innebærer. Takk til Vestfold Bondelag for god dialog og mulighet til å kommunisere dette ut til dere som gjør en viktig og god jobb for matproduksjon med god dyrevelferd og dyrehelse.