Vellykket korndag på Melsom vgs.

Korndagen er et årlig arrangement i regi av Kornutvalget i Vestfold bondelag og Telemark Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving Viken og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. I år ble korndagen arrangert den 14. mars på Melsom videregående skole, og med tidsramme fra kl. 19. til kl. 22.

Innledere i år var 1. nestleder i Norges Bondelag, Egil Chr. Hoen, professor ved NMBU, Anne Kjersti Uhlen og Ingvild Evju og Silja Valand fra NLR Viken.

Først ut var imidlertid styreleder i NLR Viken, Paul Edvard Vittersø. Han kunne ønske ca. 45 fremmøtte velkommen til korndagen. Vittersø orienterte om bakgrunnen for korndagen, og la blant annet vekt på viktigheten av faglig oppdatering. Etter at Vittersø hadde ønsket velkommen gav han ordet til kveldens ordstyrer og leder av kornutvalget i Vestfold Bondelag og Telemark Bondelag, Henrik Kjeldsen.

Første innleder var 1. nestleder i Norges Bondelag, Egil Chr. Hoen. Hoen understreket innledningsvis at krisen i Europa er svært tragisk. Litt uavhengig av Russlands invasjon i Ukraina har beredskap og selvforsyning blitt en større del av det politiske ordskiftet. Hoen understreket at det er den løpende matvareproduksjonen som er den viktigste og mest robuste beredskapen. Viktigheten av mat og egenforsyning av mat må kommuniseres til politikere på alle nivå, poengterte nestlederen i Norges Bondelag.

Hoen brukte og noe tid på ønsket og målet om å øke norskandelen i mat og fôr. – Norskandelen skal økes innen 2030. Målene er hårete, men de er mulig å nå, – sa Hoen.

Hoen dvelte og ved prisnedskrivingstilskuddet. Han understreket at prisnedskrivingstilskuddet er der for å jevne ut kraftfôrpris og skape en mest mulig lik kraftfôrpris over hele landet. – Å røre ved prisnedskrivingstilskudd kan være et eksperiment som kan sette hele kornpolitikken i fare, – sa Hoen.

Deler av landbrukspolitikken er komplisert. Et av de vanskelig og kompliserte områdene av landbrukspolitikken er knyttet til WTO og “boksene” med gul, blå og grønn farge. En økende utfordring i tida som kommer vil være begrenset “rom” i såkalt gul boks, – det som blir regnet som handelsvridende støtte. Det kan skapes mer “rom” i gul boks ved å ta ut melk eller korn, – det vil i så fall bety å gå bort fra målpris på disse produktene. Å ta korn eller melk ut av gul boks vil imidlertid redusere betydningen av jordbruksforhandlingene. Et bortfall av målpris kan redusere jordbruksforhandlingene til kun forhandling om tilskudd, noe som kan være et påskudd for å avvikle forhandlingsinstituttet, og la overføringene til jordbruket bli en del av de ordinære forhandlingene om statsbudsjettet. Hoen advarte mot en slik endring.

Nestlederen i Norges Bondelag brukte og noe av sitt foredrag til å prøve å se inn i 2024. Hoen var innom flere temaer, – blant annet utviklingen i gjødsel- og dieselpriser. Egil Chr. Hoen understreket at mye er usikkert i tid som ligger foran oss. Han understreket også at vi står foran et viktig og spennende jordbruksoppgjør.

Neste innleder var professor ved NMBU, Anne Kjersti Uhlen. Uhlen har forsket på bakekvalitet hos hvete gjennom mange år, og hun delte sine solide kunnskaper med deltagerne på korndagen. Uhken innom en rekke emner knyttet til hvete og kvalitetskrav ved baking.

Hun understreket innledningsvis at kvalitetskrav hos hvete er de krav industribakeriene setter. De ønsker naturlig nok stabil kvalitet, og det er også ønskelig med mindre bruk av bakehjelpemidler. – Skal vi treffe på en høy andel norsk mathvete i baking må vi treffe på de klasser og andelen klasser som bakeindustrien ønsker, – sa Uhlen.

Det er kvalitetsforskjeller mellom sesonger, men de siste 5 år har vært år med sterk gluten. Været i modningsperioden har mye å si for oppbyggingen av glutenproteiner. Tørt vær i modningsperioden er gunstig for utviklingen av glutenproteiner.  Godt innhøstingsvær er og gunstig for utviklingen av glutenproteiner. Angrep av soppen Fusarium gir derimot svekket gluten kvalitet.

Bakeindustrien setter store krav til falltall, og mer varmt og fuktig vær om høsten kan være utfordrende med tanke på å opprettholde høye falltallsverdier. Foredling for mer spiretrege sorter vil kunne være en “motvekt” mot varmt og fuktig vær.

Anne Kjersti Uhlen la vekt på at flere tiltak vil være viktig for å lykkes med en høy norskandel (90%) mathvete.

Siste post på programmet under korndagen var innledninger ved Norsk Landbruksrådgiving Viken. Ingvild Evju og Silja Valand delte innledningene mellom seg.

Først ut var Ingvild Evju som var innom flere temaer innenfor korndyrking, blant annet bekjempelse av sopp i korn. Evju konkluderte med at det generelt lønner seg godt å soppsprøyte.

Hun brukte og noe tid på høstraps, – sorter og såtid. Forsøk viser at ei ukes forskjell i såtid ikke synes å utgjøre veldig stor forskjell med tanke på plantenes utvikling. Lange og milde høster bidrar til nok døgngrader. Det er antagelig mer å gå på når det gjelder såtid, enn hva man har antatt til nå.

Ingvild Evju orienterte og om klima førsteråd, – klimarådgiving på egen gård. Hun sa blant annet at klima førsteråd er et verktøy for å oppfylle avtalen med staten om kutt av klimautslipp, men det er og et verktøy for å drøfte aktuelle klimatiltak på egen gård.

Ingvild Evju stilte spørsmålet; hva får du som gårdbruker ut av klima førsteråd? Hennes svar er bonden får sett gårdsdriften med nye øyne, gjennom at bonden sammen med klimarådgiveren drøfter utviklings- og forbedringspotensial i egen drift. Ofte er klimatiltak på gårdsnivå optimalisering av driften. Evju understreket og at klimarådgivning dekkes over RMP ordningen.

Siste innledning ble holdt av Silja Valand. Valand var innom en rekke interessante temaer. Hun startet med fangvekster og ugrasinnblanding i fangvekster. Dessverre har hønsehirse vist seg å være en blindpassasjer i frøblandinger av fangvekster. Tidlig identifisering og omgående luking er et klart råd!

Åkerrevehale er et problemugras internasjonalt, – det er konkurransedyktig med kulturplanter og det kan utvikle resistens mot ugrasmidler.

Valand gav også uttrykk for at den store skrekken er at hønsehirse utvikler resistens mot sentrale ugrasmidler som Axial, Puma Ekstra og Agil/Xetrola. Foreløpig er ikke plantevernresistens i grasugras noe stort problem i Norge. Valand gav uttrykk for at det er mange som misunner oss situasjonen i Norge. Det er viktig å klare å fortsette å ha en slik situasjon.

Valand avsluttet med å orientere om soppen mjøldrøye. Dette er en sopp som kan gjøre stor skade i rug. Viktig forbyggende tiltak er blant annet grunn såing av rug, – jevn bestand av rugplanter gir jevn utvikling og jevn blomstring.

Oppsummert så ble Korndagen 2023 en god variasjon av politikk og fag. En stor takk rettes til Egil Chr. Hoen, Anne Kjersti Uhlen, Ingvild Evju og Silja Valand for svært gode og interessante innledninger.