Telemark Bondelag har levert sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger.

Fjorårets jordbruksoppgjør var historisk høyt, og jordbruksavtalen 2022 ble inngått med et svært spesielt bakteppe. En galopperende kostnadsutvikling og Russlands angrep på Ukraina preget forhandlingene og oppgjøret. For jordbruket markerte oppgjøret starten på en plan for tetting av inntektsgapet mot andre grupper i samfunnet.

Innspillet fra Telemark Bondelag er i likhet med innspillene fra de andre fylkeslagene interne arbeidsdokumenter som ikke er egnet for distribusjon. Innholdet er imidlertid ingen hemmelighet, og i det følgende vil du få informasjon om hva som er hovedprioriteringene til Telemark Bondelag ved årets jordbruksforhandlinger.

Hovedprioritering

Telemark Bondelag mener at årets jordbruksoppgjør må gi mulighet for lik inntektsvekst i kroner som andre grupper i samfunnet, etter at kostnader er dekket.

Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen vist at de har ambisiøse målsettinger for landbrukspolitikken, ikke minst for inntektsutviklingen i jordbruket. Med det som bakgrunn vil Telemark Bondelag understreke at mulighet for inntektsmessig jamstilling må nås i løpet av inneværende stortingsperiode, og resultatet av jordbruksoppgjøret i 2022 og jordbruksoppgjøret i 2023 må innebære at inntektsmulighet økes til et nivå som tetter inntektsgapet mot andre grupper med 50 prosent. Telemark Bondelag mener at årets oppgjør må prioritere melkeproduksjon, sau og ammeku. Forventningene til årets jordbruksoppgjør er svært store!

Priser og tilskudd

Telemark Bondelag mener at målpris må økes på de produkter hvor det er mulig, og at markedsregulators anbefalinger for økning av målpris må være førende for Bondelagets krav. Samtidig vil jamstilling mellom mulighet for inntekt hos bonden, og gjennomsnittlig lønnsnivå hos andre grupper kreve betydelige budsjettmidler. Telemark Bondelag mener det og må jobbes for å få på plass godt fungerende ordninger for produksjonsregulering i alle produksjoner.

Telemark Bondelag mener at det viktigste virkemiddelet for å øke produksjonen av hvete til mat, er at det etableres en større prisdifferanse mellom mathvete og bygg. Prisen på hvete til mat må vesentlig opp. Risikoen er langt større i hveteproduksjonen enn i annen kornproduksjon. For å redusere denne risikoen ytterligere må og prisen på hvete til fôr høynes. Det vil være et bidrag for å redusere det økonomiske tapet i produksjonen hvis den leverte hveteavlingen, produsert som mat, blir klassifisert som fôrhvete. De to nevnte grepene kan få flere til å velge hvete i sin produksjon.

Tak og trappetrinn på tilskudd

I både husdyr-, korn- og grøntproduksjonen har tilskuddene over tid blitt en større del av det samlede inntektsgrunnlaget. I både korn- og grøntproduksjon har tilskuddene utviklet seg til i større grad å bli et risikoreduserende element ved f.eks. avlingssvikt.

Telemark Bondelag ønsker ikke gjeninnføring av tak på arealtilskudd. Vi foreslår at det innføres trappetrinnsatser som styrker små og mellomstore produsenter, men som samtidig ivaretar arealtilskuddet på dagens nivå for de store produsentene.

Det bør gjeninnføres tak på husdyrtilskuddet fra og med 2024. Telemark Bondelag mener at taket må heves hvert år i takt med økningen i husdyrtilskuddene.

Velferdsordninger

Bonden har en arbeidshverdag preget av stor arbeidsmengde og høyt tempo gjennom arbeidsdagen. Over tid kan dette virke negativt på helsa til den enkelte. Godt fungerende velferdsordninger handler blant annet om mulighet for bonden til ferie og fritid, og trygghet for bonden ved fødsel, sykdom og skade. Goder som er helt vanlig for de aller fleste mennesker i yrkesaktiv alder. Det er viktig at velferdsordningene får en innretning som kan tilpasses ulike typer bruk og størrelse på bruk. Med dette som bakgrunn mener Telemark Bondelag at velferdsordningene må prioriteres høyere enn andre tilskuddsordninger i år.

Investeringsvirkemidler

For å møte det svært store investeringsbehovet i forbindelse med overgang til løsdrift for storfe i 2034, mener Telemark Bondelag det må etableres en særskilt finansieringsordning på utsiden av selve jordbruksoppgjøret. Ordningen må ha ei årlig ramme på 1 milliard kroner og med en varighet på 10 år. En slik ordning må også ha en utforming som gjør at det kan ytes inntil 75 % tilskudd av prosjektets totalkostnad. En slik særskilt finansieringsordning må komme på plass ved jordbruksoppgjøret i 2023.

Den ordinære IBU ordningen må også styrkes med mer midler. Telemark Bondelag mener at både støtteandelen (maks%) og taket må heves.

Klimaarbeidet

Telemark Bondelag vil peke på gode finansieringsordninger for grøfting av dyrka jord, produksjon av biogass, og solcelleanlegg (på låvetak og på areal som ikke er dyrket mark) som gode tiltak for å få ned klimagassutslipp fra landbruket. Finansiering av klimarådgivning bør legges om fra dagens søknadsbaserte ordning. Klimarådgivere bør finansieres direkte, slik at bonden får tilbud om gratis besøk med første råds klima. Telemark Bondelag mener det vil øke oppslutningen om bruk av klimakalkulatoren, og gjøre at flere får utarbeidet plan for klimatiltak på egen gard.

Telemark Bondelag vil og understreke viktigheten av FoU arbeid for å utvikle gode løsninger for reduksjon av klimagassutslipp fra landbruket.

Annet

Telemark Bondelag erkjenner at landbruket må være med å bidra til reduserte utslipp av næringsstoffer til vassdrag. Det er dessverre en negativ sammenheng mellom enkelte jordarbeidingsmåter som er gode med tanke på avlingsnivå, og samtidig fare for avrenning til vassdrag. Telemark Bondelag vil understreke at alle konsekvenser av ulike virkemidler som kan bidra til reduserte utslipp må utredes grundig før de blir iverksatt.

Regionalt miljøprogram (RMP) inneholder blant annet virkemidler som stimulerer til driftsmåter/driftsteknikk som bidrar til redusert avrenning til vassdrag og reduserte utslipp. Regionalt miljøprogram har i dag en innretning og utforming som gjør at den har en «gulroteffekt». Telemark Bondelag mener det er viktig at ordningen også i fortsettelsen har slik innretning og utforming.

Tidsløypen for jordbruksforhandlingene

Representantskapsmøtet i Norges Bondelag er første milepæl i jordbruksforhandlingene. Møtet finner sted den 22. – 23. mars og fra Telemark Bondelag møter fylkesleder. Fylkesleder vil i generaldebatten i representantskapet fronte standpunktene til Telemark Bondelag.

Det viktigste representantskapet gjør i sitt møte i mars er å behandle og vedta den resolusjon som fungerer som mandat til forhandlingsutvalget i Norges Bondelag. Med grunnlag i resolusjonen skriver forhandlingsutvalget kravet til Norges Bondelag. Etter avsluttet møte representantskapet vil Telemark Bondelag kjempe for det som blir presentert som kravet fra Norges Bondelag.

Tidsplan for årets jordbruksforhandlinger:

• 22. april: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler om et felles krav
• 26. april: Jordbruket leverer sitt krav til Staten
• 4. mai: Vi forventer Statens tilbud
• 16. mai: Siste frist for å komme til en forhandlingsløsning
• 14.-16. juni: Stortinget skal behandle årets jordbruksoppgjør