Såpass bratt, ja!

Styret i Vestfold Bondelag var sist uke på tur i Vestland for å se hvilke utfordringer og muligheter bøndene har der og hvordan det ligger an med omlegging til løsdriftfjøs. Det ble en flott og lærerik tur!

Vi landet på flyplassen i Førde og kjørte rett derfra og til Hallgeir Kalland i Naustdal. Han er en av de melkebøndene i Vestland som allerede har bygd løsdriftfjøs. – Jeg ble lei av at melkinga alltid krasjet med andre familieaktiviteter og installerte melkerobot når jeg først bygde løsdriftfjøs, fortalte 36 åringen. I og med at han også er mekaniker hadde han tatt vare på det gamle fjøset og gjort det om til verksted. Imponerende nok hadde han klart å flytte det gamle fjøset til ei annen tomt på gården! Hallgeir Kalland er vant til å berge avlinga i et område som måler årsnedbøren i meter (!!), men måtte innrømme at 2022 var fryktelig vått. Vi fikk derfor en god prat rundt avlingsskadeordningen og var enige om at de som normalt klarer å få gode avlinger kommer dårlig ut av dagens ordning.

Turen gikk derfra videre oppover mot TINEs meieri i Byrkjelo.

Fylkesleder i Vestland Bondelag, Anders Felde, tok i mot oss på Meieriet i Byrkjelo. På dette anlegget produseres 40% av Norwegiaen og 65% av TINEs brunost. Felde og et par av de andre på fabrikken ga oss en god innføring i hvordan det ligger an med melkeproduksjonen i Vestland. Avdråtten på melkerobotfjøsene i Vestland ligger nå på 9391 kg, som faktisk er høyest i landet. Grunnen er derimot bruk av kraftfôr, da grovfôrkvaliteten mange steder er dårlig og veldig variabel i mengde. Vi fikk bekreftet inntrykket av at melkeproduksjonen er en bærebjelke i fylkets landbruk, men at det er summen av mange små melkebruk som gjør at det blir store volum. De viste oss regnestykker som peker på at det er vanskelig for mange å få økonomi i å investere i løsdriftfjøs og robotmelking.

Andelen av melka som kommer fra løsdriftfjøs og som melkes via robot i Vestland er blant de laveste i landet, men utviklinga de siste 4 åra har vært langt mer positiv enn det vi har fått inntrykk av når vi leser aviser og sosiale medier! I 2018 ble under halvparten av volumet melket i løsdriftfjøs, mens dette hadde økt til over 62% i 2022. Enda større økning var det som en kan se på plansjen over i andelen melk fra robotfjøs. Det viser at det er optimisme blant melkebønder i Vestland også.

Deretter gikk turen videre til Gloppen og Sandane hvor vi fikk møte fruktbønder og fikk innføring i forskjellene på flatt bratt og bratt bratt! ingenting å si på utsikten fra gårdene her heller, selv om skydekket jevnt over var lavt den første dagen.

Tidligere Bondelagskokk, Bodil Fjellestad, driver Gloppen Hotell i Sandane. Hun fortalte om hotellets spennende historie og at råvarene hotellet bruker på kjøkkenet skal være mest mulig kortreiste. Det ble en nydelig middag, hvor vi blant annet fikk smake på hjort som var skutt i liene rundt hotellet. Hjorten skulle vi få høre mer om dagen etter…

I Kaupanger møtte vi nemlig Helge Ruud. Han er en av melkebøndene som fortsatt har båsfjøs. Han fortalte ærlig om sine vurderinger rundt lønnsomhet og framtidige investeringer, men var tydelig på at hans største utfordring var hjorten. På jordet bak han kunne det på det meste være opp i mot 150 hjort!!!!! Da ble det ikke mye fôr igjen til slåtten og egne kyr. I tillegg var det masse ødeleggelser på rundballene og veldig mye råte i skogen rundt gården. Han fortalte om et nytt forvaltningsgrep med fri kalveskyting på innmarka, men at det uansett var vanskelig når noen grunneiere ønsker mest mulig hjort å jakte på, mens han og andre ønsker å redusere stammen betydelig.

Deretter krysset vi Sognefjorden og tok turen innom Sogn Frukt og Grønt SA på Håbakken i Lærdal. Det er landets største fruktpakkeri og ble åpnet sist sommer. Anlegget består at pakkesal, kjøl og fryser, samt ny Felleskjøp-butikk og lokalmatbutikken Sognasmak. Kari Signe Lysne, fylkesstyremedlem i Vestland Bondelag, og også styremedlem og en av de 140 produsentene som er medeier og leverandør til pakkeriet, viste oss rundt og orienterte om hvordan det er å samarbeide om et pakkeri mellom fjell og fjorder i Sogn. -Heldigvis ligger vi sentralt plassert, mente hun, midt i mellom Bergen og Oslo!

Så bar det videre i retning Bergen. Og liene ble ikke mindre bratte… Nå bar det oppover i geitterreng i Aurland!

På Flesland har Vestland Bondelag kontorer. Der avsluttet vi styreturen med styremøte, hvor vi blant annet fikk landet Vestfold Bondelags innspill til årets jordbruksforhandlinger.

Fylkesleder Hans Jørgen Olsen Røren oppsummerte turen på denne måten:

– En av mine kjepphester er at hvis vi skal få noen til å høre på oss, så må også vi lytte til andre. Derfor la vi styreturen til Vestland, hvor vi blei tatt svært godt i mot av Vestland Bondelag. Det var en opplevelse, og en lærerik tur uten sidestykke. Vi fikk et utfyllende innsyn i Vestlandsbondens økonomiske, strukturmessige og klimatiske utfordringer. Vi kjørte bare gjennom en liten del av fylket på disse dagene, og hadde nok rukket Vestfold rundt mange ganger på de dagene. Vi lærte forskjellen på bratt bratt terreng, og flatt bratt terreng. Hvis noen lurer på forskjellen er det bare å kontakte fylkesstyret. Vestlendingene viste også hvor optimistiske og kreative de er, det er lite som stopper dem. De vi besøkte utnyttet absolutt all innmark som var mulig å dyrke noe på. Bildet er ikke så mørkt som det kan virke i Nationen. Styreturen var også viktig for å oss i styret. Vi blir godt kjent med hverandre på en slik tur, og jeg tror vi har igjen for å dra på slike turer innimellom.

Tusen takk til Merete Støfring og de andre i Vestland Bondelag som ordnet så fin tur til oss!