Sau eller barn, valget var enkelt!

Det er inspirerende å høre hvordan andre bønder driver sin gård. En av sesjonene under Landbrukshelga hadde tittelen «Sånn driver jeg». Fem bønder fra tre bruk delte sine erfaringer og betraktninger om produksjon av epler, korn, gras, melk og kjøttfe. (med mer!).

Les videre om du vil vite hvorfor to unge bønder endret produksjon fra sau til storfe, lære om epledyrking i Telemark og hvordan man kan være heltidsbonde på et mindre gårdsbruk.

Måneskinnsbonden

Even Skårberg Aarnes er epleprodusent i Sauherad (Telemark) og tar gjerne kvelden og natta til hjelp for å komme i mål med oppgavene som må gjøres. Han og kona har begge 100 % jobber utenom, men med fleksible arbeidsforhold, sjongleres bondeyrket og utejobbene fint. Even fortalte om årshjulet i eplehagen som begynner allerede med årets første måned. Fra januar til mars beskjæres epletrærne. De 8000 trærne må beskjæres for hånd, så det er greit at det tidsvinduet er stort, sa han.

Etter beskjæring går det slag i slag, kommer det mye regn på våren må han sprøyte med plantevernmidler mot skurv. Utover i sesongen når eplene vises som små kart, må han igjen besøke hver tre og tynne. Dvs fjerne kart, slik at de som er igjen kan bli til store og fine epler. Even forteller at spenningen knyttet til årets avling er stor gjennom hele året, det er mye som kan gå galt; frost i blomstringen, haglebyger på sommeren, div sykdommer og skadedyr. Det er da en fantastisk følelse når det er klart for høsting og man ser at det har gått bra. Even høster epler helt fram til oktober.

Even skisserte tre utfordringer framover: plantevern, markedssituasjon og klima/vær. Han ga også tre grunner til at epleproduksjon går bra: Etterspurte produkter, politisk oppslutning og en næring med framdrift/utvikling. Sjekk ut Fruktbygda.

Unge bønder

Det må vel kunne slås fast at Tor Fredrik og Ida Kristine Bjune med sine 25 og 23 år, er i kategorien unge bønder! Paret traff hverandre i BU og i 2017 deltok de på Landbrukshelga. – Det helga har litt av skylda for at vi ble et par, sa de med et smil.

Da Tor Fredrik overtok gården som ligger i Tønsberg kommune, var sau en del av produksjonen. Han var innstilt på å fortsette med det, men fikk ikke helt dreisen på det. Ida Kristine var heller ikke så gira på sau, og synes det virket vanskelig å kombinere med familieliv. Ikke bidro sauen til god stemning i heimen heller.  – Sau eller barn, valget var enkelt, sa hun til latter fra salen.

Men, dyr ville de ha, så da ble det kjøttfe, nærmere bestemt Herford. I tillegg driver de 700 mål korn, først og fremst høsthvete av matkvalitet. – det er målet og det synes jeg er gøy å få til, sa Tor Fredrik.

Graset må slås og fôret berges, det har paret løst med maskinsamarbeid. Da blir arbeidet gjort samtidig som man har det sosialt og hyggelig, fortalte de. Begge ser for seg å ha arbeid utenom i skole og helsevesenet. – Det gjør vi helt bevisst, da vi trenger det sosiale livet utenfor gården. De understreket samtidig at de er glade for det store og gode nettverket blant bønder i Vestfold.

Avslutningsvis fortalte paret om hva de ønsker seg av videre utvikling på gården. Det ene var korntørke, og det andre var å prøve ut direktesåing av korn.

Heltidsbonden

I Lågendalen i Larvik driver Lars og Ragnhild Mangelrød et mangfoldig gårdsbruk. Lars er bonde på heltid, mens Ragnhild har jobb utenom på en Inn på tunet gård. De traff hverandre på Langedrag, har fagbrev i hestefag og brenner for den norske fjordhesten som de har flere av på gården. Noe inntekt bringer de inn også i form av en kåret avlshingst som står til tjeneste. Men, ellers er det først og fremst melk- og kjøttproduksjon på gården.

Lars og Ragnhild ønsker å drive bærekraftig og utnytte gårdens ressurser. Alle små lapper som ikke kan brukes til korn og grønnsaker beites av tre ulike beitedyr, som utfyller hverandre. Ku, hest og geit. Kua beiter først på det beste graset, så kommer hesten som gjerne kan ta til takke med både sølvbunke og tistler. Og geita, ja den spiser aller mest busk og kratt.

I tillegg til melkekua, har de Simmental. – De skiller seg ut av utseende og er lette og kjenne igjen, da har jeg god kontroll med hvert individ, sa Lars som også roser rasen for å melke godt. Noe som betyr at en Simmental ku kan settes inn i melkeproduksjonen hvis det er behov for det.

Det er mye å henge fingrene i og Lars forteller at faren er kårkall og hjelper til mye på gården. -Vi har jobb til mange, men ikke penger til alle, sa han med et skjevt smil.

For framtida har Lars og Ragnhild mange planer, som selvsagt avhenger av økonomien. – Vi kan ikke drive på dugnad, sa Lars og pekte på at kårfolk i arbeid ikke er med i regnestykket. De ønsker å være positive, men realistiske fremover. Håpet er at de kan bygge om til løsdrift, slik at de kan fortsette med melkeproduksjonen på gården, tilpasset dens ressurser.