Telemark Bondelag har avgitt høringsuttalelse på rapporten fra “Grytten utvalget”.

Styret i Telemark Bondelag mener det viktigste rapporten (NOU 2022:14 Inntektsmåling i jordbruket) slår fast er at jordbruksdrift i gjennomsnitt ikke gir markedsmessig avkastning til både arbeid og kapital. Inntektene i jordbruket må opp! Det må skje gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. Sentrale elementer er:

• Kostnadsdekning
• Utvikling som andre grupper i kroner
• Redusere inntektsgapet

Om økt inntekt kommer som følge av økt vederlag til arbeid eller som vederlag til kapital er mindre viktig, så lenge inntekta er høy nok. Det gir en anledning til å velge om en vil investere eller ta ut en større del som arbeidsvederlag.

Styret i Telemark Bondelag støtter utvalgets vurderinger om at Årsresultat før skatt tilsvarende Vederlag til arbeid og kapital er det relevante målet for landbruksdrift. Når utvalget, etter inngående drøftinger, slår fast at det ikke er faglig forsvarlig å skille på vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital, mener vi Norges Bondelag må gjøre en ny vurdering om det skal skilles på vederlag til arbeid og vederlag til kapital i grunnlagsmaterialet. Det sterke fokuset på kapitalavkastning kan og rokke ved hele fundamentet for å ha en egen landbrukspolitikk tilpasset norske forhold, slik Bjørn Iversen beskriver godt i #Motkultur i Nationen 22.11.22. Dersom risikoavlastning i jordbruket skal skje gjennom egenkapitalavkastning, reiser det spørsmål ved hele settet av risikoavlastende tiltak som nå ligger inne i landbrukspolitikken.

Når det gjelder hybridmodellen mener styret i Telemark Bondelag at denne kan den kan gi en pekepinn på inntektsnivå og inntektsvariasjon innen ulike produksjoner, og være et aktuelt utgangspunkt for sammenligning av inntekt på nivå. Vi støtter prinsippet om å bruke skattedata kombinert med modifisert totalkalkyle. Metoden har imidlertid store utfordringer knyttet til målemetode og utvalg, slik rapporten også beskriver. Sjøl med videre bearbeiding av en hybridmodell vil en uansett få problemstillingen knyttet til sammenligning av næringsinntekt med lønn. Det er imidlertid vanskelig å peke på andre brukbare alternativ hvis inntekt skal sammenlignes på nivå. En betydelig risiko ved modellen er om ulike politisk flertall kan velge hvilken brøk som skal inngå i beregning av korrigeringsfaktor (eksempelvis 2/3 beste mot 1/5 beste). Telemark Bondelag mener Norges Bondelag må jobbe for å utvikle en brukbar hybridmodell.

Fylkesstyret sitt syn på avkastningskrav til egenkapital og bruk av hybridmodellen samsvarer ikke med innspill forfattet av Sandnes Bondelag m.fl, og som støttes av 6 lokallag i Telemark. De mener hybridmodellen må forkastes, og at Norges Bondelag fortsatt skal arbeide for å skille vederlag til arbeid og vederlag til kapital i grunnlagsmaterialet. To andre lokallag har i eget innspill foreslått at det utvikles et system for godtgjøring til normalisert egenkapital for de ulike produksjonene. De vil og forkaste hybridmodellen slik den er skissert.

I synet på om levekårsfaktor skal inngå i som en del av årsverkstallet er fylkesstyret og lokallag samstemte i at denne må fjernes. Fylkesstyret mener timetallet som skal inngå i et årsverk må være likt som gjennomsnittlig timetall i et årsverk for en gjennomsnittlig lønnsmottaker. I høringssvar fra lokallag mener noen at timetall for skiftarbeider/turnusarbeider er det riktige å bruke i et årsverk i jordbruket.

De som ønsker å få høringsuttalelsen tilsendt, får den ved å henvende seg til telemark@bondelaget.no