Generaldebatt i årsmøtet med stor bredde!

Generaldebatten under første dag av årsmøtet til Norges Bondelag er preget av stor bredde. Mange temaer har blitt tatt opp, men behovet for å fortsette den snuoperasjonen som har startet, – tetting av inntektsgapet, – har vært en rød tråd gjennom generaldebatten. Mange melder om svært anstrengt økonomi, og den er stor utålmodighet for å komme raskt i mål med å tette inntektsgapet.

Et annet tema som har blitt tatt opp av flere delegater, er behovet for en styrking av velferdsordningene i landbruket. Det er ikke lett å rekruttere og beholde avløsere. Et viktig virkemiddel for å flere til å velge avløseryrket er konkurransedyktig lønn. Med det som bakgrunn er det nødvendig å styrke avløsertilskuddet. Flere poengterte at gode velferdsordninger er viktige for at bønder skal fortsette å være bønder, og ikke minst med tanke på rekruttering av nye utøvere innenfor norsk matproduksjon.

Den andre av delegatene fra Vestfold og Telemark Bondelag som hadde innlegg i generaldebatten var Inger Synøve Johnsen. I sitt innlegg la hun vekt på at dyrka jord skal brukes til matproduksjon, og ikke som areal til produksjon av råstoff til biogassanlegg.

Her innlegget til Inger Synøve Johnsen i sin helhet:

Ordfører

Kjære Årsmøte

Se for dere en høy, frodig og moden maisåker. Dere kjører forbi og tenker den blir flott melkekufor i løpet av vinteren. Så kjører dere litt til og kommer til et nybygd biogassanlegg. Maisen skal ikke i ei melkeku, men direkte fra jordet og inn i et biogassanlegg.

Dette kan være fremtiden og jeg har vært på møte med en aktør som hadde tanker om en utvikling i den retningen.

Det er tre typer råstoff som gir energipotensial i et biogassanlegg. Det er:

• Husdyrgjødsel
• Mat og slakteriavfall
• Landbruksprodukter

Landbruksprodukter er jordbruksvekster som gras og mais. Likeledes biprodukter som kornavrens, halm, avfall/overskudd fra frukt, bær og grønnsaker. Et eksempel: Avfallsgrønnsaker er et biprodukt som i dag blir benyttet til dyrefor. Gulerøttene som er for store eller for små for forbruker går via kumagen før gjødsla blir omdannet til biogass. Alle landbruksprodukter som kan spises av husdyr burde gå gjennom f. eks en kumage før gjødsla kan inn i et biogassanlegg. Det er fantastisk sirkulær økonomi i praksis, at bonden og biogassanlegg jobber sammen. Gjødsla blir omdannet til biogass og biogjødsel. Biogjødsel blir kjørt på åkeren som på nytt produserer mais som blir kufor som igjen produserer første klasses melk og gjødsla går på nytt inn i biogassanlegget.

Stortinget har vedtatt gjennom stortingsmelding nr. 45 at 30% av all husdyrgjødsel skal inn i et biogassanlegg som ressurs.  Dette er en svært bra satsning og en utvikling for å få mer fornybar energi. Men det er viktig at vi passer på at landbruket ikke servere ufordøyd mat direkte til biogassanlegga.  I Norge er det kun 3 % dyrkbart areal. Dette arealet må brukes til å produsere mat og dyrefor. Det er derfor viktig at prisen på korn er så høy at kornprodusenten velger å produsere korn, og ikke mais som de selger direkte til biogassanlegga til en høyere fortjeneste. Salg direkte til biogassanlegget vil igjen genere mer import av korn som burde vært produsert på norske ressurser. Dette vil ramme alle matprodusenter, og spesielt husdyrprodusenten, i områder med kommersielle biogassanlegg svært hardt hvis vi må konkurrere med biogassanlegga om avfallsgrønnsaker, halm og matjord.

Det er viktig at vi reagerer nå så de store kommersielle biogassanlegga ikke forsyner seg av våre ressurser for å tjene penger. Dette er store firmaer som ikke tenker på jordbruket som en beredskap og en stor ressurs for matproduksjon. De er mest opptatt av å produsere mest mulig gass. Vi må tørre å sette retningslinjene nå og hvis mulig få på plass en forskrift om at landbruksprodukter som kan brukes til menneske eller dyrefor skal brukes til dette først.

Så tilbake til maisen som jeg nevnte i starten. Dette skjer ikke i Norge, men i vårt naboland Danmark. Jeg ønsker at vi skal se utviklingen som har skjedd i Danmark, og jobbe mot en felles bransjestandard i Norge; at dyrkbart areal kun skal brukes til å produsere mat til mennesker og dyr, ikke til å produsere råstoff til biogassanlegg.