Et godt utgangspunkt, men inntektsmulighetene må styrkes

Med tilbudet i årets jordbruksforhandlinger har staten lagt et godt utgangspunkt for videre forhandlinger, men det er nødvendig å styrke inntektsmulighetene ytterligere, sier leder i Vestfold og Telemark Bondelag, Aslak Snarteland.

Staten la i dag, ett døgn på overtid, fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger: Staten tilbyr bøndene 8,9 milliarder kroner*. Kravet fra jordbruket er på 11,5 mrd., en differanse på 2,7 mrd.

– Kostnadene i jordbruket har hatt en eksplosiv vekst det siste året, og vi er svært glade for at staten er enig med oss i utviklingen og nivået på kostnadene, og ikke minst er vi glad for at Staten legger opp til full kompensasjon av kostnadene, sier leder i Vestfold og Telemark bondelag som en første kommentar til tilbudet.

Kravet fra jordbruket på 11,5 mrd. er et krav som speiler den økonomiske situasjonen i næringa, og kravet representerer en snuoperasjon for å starte jobben med å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Jordbrukets krav legger opp til en reduksjon av inntektsgapet med 100 000 kr pr. årsverk. Statens tilbud innebærer en reduksjon av inntektsgapet med ca. 30 000 kr. pr. årsverk.

– Vi registrerer at staten er villig til å bidra utover årlig kronemessig lik inntektsutvikling med 30 000 kr. pr. årsverk. Det er en for svak start, sier fylkesleder Snarteland. – Vi er skuffet over at staten ikke har kommet oss mer i møte på tetting av inntektsgap, og ytterligere tetting vil være svært viktig i et eventuelle videre forhandlinger, – inntektsmulighetene må opp, sier Snarteland.

Tilbudet er omfattende, og Norges Bondelag vil sammen med resten av jordbrukets forhandlingsutvalg gå dypere inn i statens tilbud for å undersøke om det rom for å gå i reelle jordbruksforhandlinger.

– Jordbruket og norsk matproduksjon trenger en jordbruksavtale som gjenskaper optimismen i næringa, vi håper en slik løsning er mulig å få til med staten, sier fylkesleder Aslak Snarteland.

* Staten opererer med en tilbud på 10,15 milliarder kroner, men er ærlige på at regnestykket er satt opp annerledes enn i jordbrukets krav. I jordbrukets krav, var rammen på 11,5 mrd. kroner i sum for 2 år. Regnet på tilsvarende måte er statens tilbud på 8,9 mrd. kroner, en differanse på 2,7 mrd. kroner.