Skikkelig skuffende
– Dette tilbudet er urovekkende lavt og jeg er skikkelig skuffa, sier leder i Vestfold og Telemark Bondelag Aslak Snarteland. – Det virker som om regjeringa verken ser eller hører hva som rører seg blant norske bønder!
Staten la i dag fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Det er et svar på jordbrukets krav om å øke inntektsmulighetene, redusere inntektsgapet til andre grupper og sørge for nødvendige investeringer.
– Dette tilbudet viser liten forståelse for hvordan bøndene har det og ingen forståelse for hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringa har fått med seg den store uroen i næringa, sier Snarteland.
I kravet løfter jordbruket inntektsnivået til alle bønder, samtidig som vi prioriterer små og mellomstore bruk for å sikre mangfoldet i landbruket. – Tilbudet viser ikke interesse for å nærme seg jordbruket på dette punktet, og det vil føre til fortsatt færre og større bruk. Da går vi glipp av verdifulle ressurser til matproduksjon i bygdene, sier Aslak Snarteland.
Statens tilbud til bøndene er på 962 millioner kroner, mens jordbrukets krav var 2,1 milliarder.
– I kravet ber vi om et kraftig inntektsløft, noe som er helt nødvendig. Tilbudet tar ikke den økonomiske situasjonen på alvor, reduserer ikke inntektsgapet til andre grupper, sier Snarteland. -Dette skaper ikke framtidstro i næringa!
Ingen ekstra investeringsmidler
Jordbrukets krav legger opp til en flerårig investeringspakke, for å møte kravet om løsdrift for alle storfe fra 2034. Regjeringa møter ikke dette, og har ikke satt av ekstra midler til investeringer i fjøs.
– Tilbudet har ikke tatt inn over seg hvor stort behovet for investeringer I realiteten vil dette være en nedbygging av små og mellomstore bruk, slår Snarteland fast. – Disse vil ikke ha mulighet til å gjøre store investeringer uten stimulans fra Innovasjon Norge.
Jordbruket vil nå gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.
– Nå skal vi lese dokumentet nøye, og forhandlingsutvalget skal melde tilbake til staten om det er grunnlag for forhandlinger. Dette er avgjørende for framtida til norsk landbruk, sier Snarteland.
