Ett godt år etter mange magre

– Nye tall viser at jordbruket har hatt et lite økonomisk oppsving i koronaåret 2020, sier leder Vestfold og Telemark Bondelag, Aslak Snarteland. – Det er positivt, men svekker ikke behovet for en betydelig inntektsvekst i årets jordbruksoppgjør.
I dag ble grunnlagstalla for årets jordbruksoppgjør lagt fram av Budsjettnemnda for jordbruket.   

Mange år med stillstand

Grunnlagstallene viser at inntektsutviklingen i jordbruket nærmest sto stille i perioden 2015 til 2019. Fra 2019 til 2020 viser tallene en gjennomsnittlig inntektsvekst (på kr 60.400) per årsverk.

• Det hjelper ikke med ett godt år etter mange år med stillstand. Nivået et også veldig lavt, sier Snarteland. Gjennomsnittlig inntekt i landbruket blir for fjoråret er beregna til 374 200 kroner per årsverk. – Dette er langt under andre grupper.

Usikre tall
Budsjettnemnda understreker at flere forhold, som tørken i 2018 og koronapandemien i 2020 og 2021, bidrar til mer usikre tall enn tidligere.

• Tallene for 2020 gjenspeiler et år der bortfall av grensehandelen har gitt økt salg av norske landbruksvarer, sier Snarteland. – Det er bra, men skaper også stor usikkerhet om hvordan utviklinga blir den dagen vi er tilbake til normale tilstander.

Stor variasjon
Det er spesielt bønder som har svin eller kylling som har hatt en inntektsvekst det siste året. Dette er viktige produksjoner i deler av Vestfold og Telemark. Korn, sau og ammeku er produksjoner som fortsatt har lave inntekter.

• Vi må produsere mat på små og store gårder over hele fylket, sier Aslak Snarteland. -Da trenger vi å styrke økonomien særlig for bønder som har korn, sau eller storfe.

Vi trenger et inntektsløft

• Det er ingenting i dagens tall som svekker vårt krav om et betydelig inntektsløft i årets jordbruksforhandlinger, sier fylkeslederen. – Vi trenger økte inntekter, midler til investeringer og styrkede velferdsordninger i landbruket!

Aslak Snarteland, leder i Vestfold og Telemark Bondelag

Bakgrunn

Hva er Budsjettnemda for jordbruket?

Budsjettnemda består av parter fra Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Statistisk sentralbyrå, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. NIBIO innehar sekretariatsfunksjonen. Mandatet deres er å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stilling i jordbruket, som skal brukes som utgangspunkt i de årlige jordbruksforhandlingene.

Nibio: https://www.nibio.no/nyheter/grunnlaget-for-jordbruksforhandlingane-2021-er-lagt-fram