Vg3 Landbruk må bevares på både Søve og Melsom!

Vestfold Bondelag og Telemark Bondelag er kjent med at fylkesrådmannen i sitt forslag til framtidig skoletilbudsstruktur foreslår å legge ned vg3 Landbruk på Nome vgs. avd. Søve. Det er vi svært skeptisk til.

Vi mener at å legge ned vg3 på en av skolene, slik at det ikke er mulig å bli agronom her, er et stort skritt bort fra løftet om å ta vare på naturbruksskolene våre. I en landbrukspolitisk debatt før valget i 2019, uttalte alle partiene at de ville beholde begge de fylkeskommunale naturbruksskolene våre, Melsom vgs. og Nome vgs. avd. Søve.

Bondelaget i fylket har ca. 4800 medlemmer og representerer ei næring som produserer 20 % av matkornet og 25 % av grønnsakene i landet. Denne produksjonen legger grunnlaget for en omfattende næringsmiddelindustri i fylket vårt.

Hver enkelt gård blir større og mer profesjonell. Dette gir økt behov for ansatte i næringa, både avløsere og fast ansatte. Årets koronasituasjon har satt fokus på å erstatte noe av den utenlandske arbeidskrafta i landbruket med norske arbeidere. Kravet til landbrukskompetanse gjelder like mye for en norsk arbeider. Kompetanse og fagkunnskap vil være grunnleggende for en bærekraftig norsk matproduksjon. Det vil være behov for flere som jobber med landbruksfag, som forskere, rådgivere og i forvaltningen. Det er også økt behov for generell naturbrukskunnskap i samfunnet, f.eks. innen: produksjon og videreforedling av mat, fiber og energi, klimatilpasning, vannkvalitet, dyre- og plantehelse, med mer. Her er landbruksutdanninga en god kompetanse å bygge videre på. Vi trenger denne grunnkompetansen inn i høyere utdanning. Det er en nasjonal satsing på økt rekruttering til naturbruk.

Å ikke tilby vg3 på en skole vil gi færre søkere til vg1. Dette er det motsatte av hva vi ønsker. Det er ikke lett å motivere søkere til en skole der en veit at løpet ikke kan fullføres. Noen år har det vært så få søkere til vg3 det ikke settes i gang. Årsaken er at elevene har funnet ut underveis at de f. eks vil ta påbygg. Det er noe helt annet enn at det i utgangspunktet ikke tilbys. Vg3 naturbruk må være et søkbart tilbud på begge de fylkeskommunale skolene, og så får søkertallet avgjøre hva som igangsettes.

Vestfold har vært forsøksfylke for en 2+2 ordning for agronom og gartnerutdanninga. Vestfold Bondelag har svært gode erfaringer med en utdanning der elevene er to år i skole og to år som lærlinger på ulike gårdsbruk. For gartnerutdanninga er det nå avgjort at det blir et 2+2 løp. For agronomutdanningen forgår det nå en evaluering av forsøkene, og ingenting er avgjort. Det er delte meninger i næringa, og Norges Bondelag og NHO Mat og Drikke tar til orde for å kunne tilby både et 2+2 løp og en naturbruksutdanning med tre år i skole. Det er derfor usikkert hva som blir behovet for vg3 naturbruk framover. Vi synes det derfor er svært korttenkt å legge ned dette tilbudet samtidig som en lærlingeordning evalueres.

Fylkeskommunens visjon er «verdiskaping gjennom grønn omstilling». Landbruksnæringa har en offensiv klimaplan for å nå egne klimamål, men kan også bidra til løsninger på andre samfunnsområder. Vestfold Bondelag og Telemark Bondelag samarbeider godt med våre to offentlige naturbruksskoler, samt Gjennestad vgs som står for gartnerutdanninga, og opplever at de alle er i full gang med å tilpasse undervisningen til det grønne skiftet. Vi ønsker å bidra til en god naturbruksutdanning for ungdom i hele fylket vårt, enten de ønsker å bli bønder selv, ønsker å være ansatt på en gård eller gå videre med høyere utdanning innen grønne fag.

Vi i næringa innrømmer at vi kan gjøre mer for å bidra til at flere unge velger naturbruk. Vi ser framt til et samarbeid med naturbruksskolene i Vestfold og Telemark på dette området.

Leder Vestfold Bondelag, Thorleif Müller.

Leder Telemark Bondelag, Aslak Snarteland