Det satses på vekst og innovasjon, men kan bli krise

Regjeringen og næringa jobber med vekst og innovasjon for grønt, potet, frukt og bær. Mangel på plantevernmidler kan derimot forårsake krise for potetproduksjon og næringsmiddelindustri. 70 personer møtte opp da Findus, NLR og bondelagene i Vestfold, Telemark og Buskerud inviterte til grøntmøte om vekst, innovasjon og kritisk plantevernsituasjon på Gjennestad vgs. Potet ble brukt som eksempel, men situasjonen er lik i hele grøntnæringa. Konklusjonen var klar; her må det settes iverk tiltak både på kort og lengre sikt.

Thorleif Müller, fylkesleder i Vestfold Bondelag kunne ønske velkommen til 70 produsenter

Bakgrunnen for det store engasjementet er at det har oppstått en akutt mangel på brukbare plantevernmidler innen potetproduksjon. I første omgang er situasjonen mest kritisk innen potet, men problemet ligger for døra også for andre produksjoner innen grønt, frukt og bær. Omfang og konsekvenser er potensielt digert.

Produsenter varsler nå at de vurderer å la være å dyrke poteter kommende sesong. Det kan oppstå mangel på poteter i viktige næringsmiddelbedrifter som Findus og import av poteter kan tvinge seg fram både til forbrukere og næringsmiddelindustri.

Norge tolker reglene strengere enn andre

Siri Abrahamsen, NLR Viken

Siri Abrahamsen fra NLR Viken orienterte om situasjonen i potet og hvorfor vi i Norge har havnet i en situasjon hvor vi har kritisk få plantevernmidler tilgjengelig.

Bakgrunnen for problematikken ligger i godkjenningsordningen for nye plantevernmidler. EU og Norge har felles regelverk for godkjenning av plantevernmidler, men Mattilsynet i Norge har valgt en mye strengere tolkning av regelverket enn våre naboland.
Når nå flere midler går ut av markedet, er det vanskeligere å få nye midler inn her enn i andre land.

EU har laget ti modeller/scenarier som beregner hva som skjer med rester av plantevernmidler i vann og miljø. Scenariene er laget ut fra ulike topografier og klimatiske forhold, og landene skal velge ut de scenariene som passer best i egne områder. I Norge velger Mattilsynet å benytte ni av de ti scenariene. Konsekvensen av denne praksisen er at det er svært høy terskel for å godkjenne plantevernmidler. Nåløyet er så trangt at mange produsenter av plantevernmidler ikke engang tar seg bryderiet med å søke.

Scenariene tar blant annet for seg temperatur, nedbør og hellingsgrad. Flere påpeker at fjellandet Norge som helhet kommer dårlig ut på hellingsgrad. Problemet er at en i godkjenningsprosedyrene ikke tar for seg de aktuelle dyrkingsområdene, som gjennomgående vil være temmelig flate for potet og grønnsaksproduksjon.

Kveldens innledere var alle tydelige på at saken ikke går på å sprøyte mer plantevernmidler, men at dyrkerne må ha tilgang på midler som fungerer.

Bekymringen er særlig stor når det gjelder tørråte-middel på potet. Tørråte har nå hatt en oppblomstring i Norge. Siri Abrahamsen, viste at Sverige nå har 17 aktuelle midler mot tørråte, Danmark har 14 og Finland har 25. Norge ligger an til å ha fem midler. Da er det vanskelig å treffe på behovet.

Abrahamsen forklarte årsaken til de store forskjellene slik:

– Regelverket praktiseres ulikt. Sverige og Danmark bruker i sin godkjenningsprosess bare to scenarier. Finland bruker tre. Og vi bruker altså ni scenarier. Det gjør det svært vanskelig å komme gjennom nåløyet, sa Siri Abrahamsen, og la til:

– Det går altså på hvordan et land gjør sine praktiske vurderinger. Svenskene sier at scenariene ikke treffer godt nok. Sverige bruker derfor få scenarier, og venter til de får noe som treffer bedre. Norge argumenterer motsatt, og bruker det som er tilgjengelig inntil noe bedre blir utviklet!

Hun var tydelig på konsekvensene og veien videre:

Dypt bekymret

Solveig Haugan Jonsen, fagsjef potet hos Findus

Fagsjef Solveig Haugan Jonsen fortalte at Findus tar imot 35.000 tonn poteter og 15.000 tonn grønnsaker hvert år. Veldig mye kommer fra vårt distrikt, samt Hedmark.

– Vi har ikke noe sentralt lager, og er helt avhengig av at potetene ligger trygt og godt på bondens lager. Gjennom våren antigrobehandler vi 10.000 tonn poteter ute på lager, fortalte Jonsen.

Hun beskrev situasjonen med tørråte som prekær.

– Vi har hatt flere partier med fra fem til 30 vektprosent med tørre råter. Ett parti ble faktisk ikke høstet på grunn av tørråte. Tørråte i leveransen innebærer et salgstap på 2000-5000 kroner per dekar. Jeg er dypt bekymret for at vi nå har et problem som vil spre seg. Situasjonen er ikke til å leve med, og vi har flere potetbønder som nå venter med å kjøpe innsatsfaktorer fordi de er usikre på om de vil dyrke potet neste år, sa Jonsen.

Panel og spørsmål fra salen

Engasjement på grøntmøtet

Innlederne ble samlet i et panel mot slutten av møtet og det kom flere spørsmål og kommentarer fra salen både til plantevernsituasjonen, men også til arbeidet med innovasjon og vekst. Mange var frustrerte over at bønder i Norge skal stille med et plantevern-handikap i forhold til andre yrkesbrødre i Norden, noen var frustrerte over at det ikke var satt trøkk på plantevernsituasjonen før det er så kritisk som nå, men det ble også gitt ros for at det nå gjøres noe med situasjonen. Kåre Oskar Larsen var blant annet med på et møte med landbruks- og matdepartementet 2. desember og refererte fra det møtet. Her er en liten oppsummering, samt linker til saker som har stått om det møtet, hvor departementet kom med noen skisser for både kortsiktige og langsiktige løsninger: