Krever satsing på korn og grønt i årets oppgjør

Thorleif april 2015 (1)_2.JPG utsnitt

29.04.19 Bondelaget og Småbrukarlaget krever en ny storsatsing på korn, grønnsaker, potet, frukt og bær i årets jordbruksoppgjør. – Kravet gir store muligheter for framtidas landbruk i Vestfold. Nå håper jeg regjeringa følger opp, sier Thorleif Müller, leder i Vestfold Bondelag.  

I dag overleverte Bondelaget og Småbrukarlaget sitt krav til staten i årets jordbruksoppgjør. Rammen for kravet er 1,92 milliarder og vil blant annet styrke lønnsomheten for norsk kornproduksjon og få på plass en ny storsatsing innen av frukt, bær og grønt.

 

- Dette er viktige produksjoner i Vestfold, sier Müller. - I Vestfold har vi landets beste matjord og dermed alle forutsetninger for å kunne dyrke enda mer korn, poteter, frukt, bær og grønnsaker til den norske forbrukeren. Jeg håper regjeringa vil bli med på denne satsinga.

 

Vil styrke kornproduksjon  

 

Bondeorganisasjonene vil også styrke virkemidlene for å produsere mer korn. Det foreslås å øke korn med 17 øre for matkorn, og øke arealtilskuddene noe, spesielt for små og mellomstore kornbruk.

 

-  Proteinvekster som erter, oljevekster og bønner er spennende produksjoner i Vestfold, og vi foreslår en ekstra satsing på dette, sier Müller.

 

Vekstprogram for grønt 

En rapport fra AgriAnalyse viser at bøndene i Vestfold dyrker 22 prosent av grønnsakene i Norge. Produksjonen av fylkets grønnsaker alene har en førstehåndsverdi på 449 millioner kroner årlig. Det er også stor verdiskaping innen korn, potet og bær i fylket, både i primærleddet og i næringsmiddelindustrien.

 

- Vi har mange dyktige, effektive og innovative grønnsaksbønder i Vestfold. Samtidig vet vi at kun halvparten av grønnsakene som selges her til lands er produsert i Norge. Det er store muligheter og jeg håper at vi nå får på plass en skikkelig satsing, sier Thorleif Müller.

 

Det foreslåtte vekstprogrammet er på 150 millioner kroner og skal gå til økt satsing på investeringer, ny teknologi, forskning og markedsføring. En samlet grøntnæring, med blant annet BAMA, Gartnerhallen, Norsk Gartnerforbund og Nordgrønt stiller seg bak vekstprogrammet og har signert en felles erklæring hvor de forplikter seg til å bidra gjennom flere konkrete tiltak.

 

Redusere inntektsgapet 

 

Bakgrunnstallene for årets oppgjør viser inntektsnedgang for landbruket siste to år, på grunn av kostnadsvekst og overproduksjon. Kravet i årets jordbruksoppgjør vil bidra til å redusere inntektsgapet mellom landbruket og resten av samfunnet.

 

- Inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet øker. Slik kan det ikke fortsette hvis vi skal få unge til å gå inn i ei næring som skal sikre forbrukeren norsk, trygg mat i framtida, avslutter Müller.

 

Fakta og detaljer: 

 

Staten leverer sitt tilbud til jordbruket 7. mai. Forhandlingene skal være ferdige før 17. mai. 

 

Dette er noen grepene vi foreslår i jordbrukets krav:  

  • Innføre et nytt innovasjons- og vekstprogram for grøntnæringa. 
  • Løfte økonomien for kornbønder. 
  • Styrke tilskuddsordningene til fordel for små og mellomstore bruk. 
  • Stimulere til mer beiting særlig i utmark. 
  • Inkludere ammekuer i tilskuddet for små og mellomstore melkebruk. 
  • Innføre øvre tak på husdyrtilskudd, og på distriktstilskudd og arealtilskudd for grønt. 
  • Videreføre investeringsvirkemidler for å fornye driftsapparatet, særlig for små og mellomstore bruk. 
  • Øke tilskuddet til avløsing og tidligpensjon
  • Styrke miljø- og klimavirkemidler
  • Justere kvoteordningen for melk for å stimulere til økt eierskap av kvoter.

Fakta om den økonomiske ramma 

 

Rammen på kravet er 1920 millioner kroner, hvorav 890 millioner kroner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1360 millioner kroner. Jordbruksfradraget utgjør til sammen 262 millioner kroner. Kravet vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk, og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner.