Jordleierapporten er klar

Jordleierapport forside

18.10.14. Jordleie blir ofte omtalt som problematisk. En høy leiejordandel og bortleie over lang tid, kan gi utfordringer med hensyn til vedlikehold av jorda. Bildet er nok mer nyansert. Sigbjørn Fjærvoll har nå avsluttet et jordleieprosjekt som viser dette.

 

Last ned jordleierapporten her

Vestfold er et lite fylke med stor matproduksjon. Hele 20 % av arealet vårt er dyrka mark. Vi er store på planteproduksjon, spesielt matkorn og grønt. Andelen leiejord er økende, og i 2013 passerte vi 50 %. Selv om vi har noe av den beste jorda i landet og det er kamp om leiejorda, opplever vi utfordringer med å drive alt areal på en god måte.

 

Jordleie blir ofte omtalt som problematisk. En høy leiejordandel og bortleie over lang tid, kan gi utfordringer med hensyn til vedlikehold av jorda. Bildet er nok mer nyansert. Jordleie har alltid vært en viktig mulighet for den enkelte til å øke produksjonen uten for store investeringer. Vi er også opptatt av hva som kan gjøres for å skape best mulig driftsmessige gode løsninger. Ingen ønsker et "dekk-og-diesel-landbruk" der vi kjører på kryss og tvers for å komme til leiejord som ligger langt unna driftsenteret.

 

Vestfold Bondelag har vært initiativtaker til dette prosjektet for å skaffe ny kunnskap om leiejord i Vestfold. Blir virkelig leiejord dårligere vedlikeholdt enn egen jord? Hva avgjør hvem du vil leie jorda til? Kan de som i dag leie bort jorda si, tenke seg å selge den? Og ønsker de som leier jord, å kjøpe? Og har de i så fall råd? Dette er blant noen av spørsmålene vi ønsket svar på.

 

Sigbjørn Fjærvoll har vært prosjektleder. Vestfold Bondelag har deltatt i arbeidsgruppa og vært løpende orientert om arbeidet. Prosjektet har gitt oss svar og ny kunnskap som presenteres i denne rapporten. Vi ønsker å stimulere til at all jord skal vedlikeholdes, både eid og leid. Vi vil også jobbe for at vi får gode driftsmessige løsninger når eie- og driveforhold endres i landbruket. Kunnskapen vi har fått i dette prosjektet tar vi med oss i det videre arbeidet.

 

Hva har vi funnet ut? 

Jordleierapport forside

I det etterfølgende presenteres de viktigste funnene med tilhørende anbefalinger fra sammendraget i rapporten:

Avtalesida 

  • Stor andel muntlige og kortsiktige (skriftlige) avtaler om jordleie
  • Med utgangspunkt i at jordloven ble endret i 2009 er fortsatt andelen av langtidsleie i underkant av 60 %
  • På basis av kartlegging i referansegruppa er det liten bruk av standardavtale(r)
  • Det ser ut til å være en utstrakt bruk av selvutviklede avtaler i dagens leiemarked

Det er jordeier som sitter med nøkkelen til hvordan jordleieforholdet skal avtales. Det er viktig med skriftlige avtaler for å definere partenes ansvar. Jordlovens bestemmelse om langtidsleie har fått mindre utbredelse enn forventet. Langtidsleie passer dårlig for mange som driver spesialisert produksjon av grønnsaker eller poteter. En ny avtaletype for denne produsentgruppa bør utredes. I tilknytning til dette arbeidet bør en vurdere mulighetene for vekstskifte ved framleie av jord i langtidskontrakter.

 

Jordvedlikehold 

  • Bare 18 % av de spurte svarer at jordvedlikeholdet er eiers ansvar. Denne andelen er noe større for gruppa "Drevet selv" enn for gruppa som "Ikke har drevet selv"
  • Referansegruppa gir uttrykk for at egen jord vedlikeholdes bedre enn leid jord
    • Dette antas å ha nær sammenheng med at det tyngre vedlikeholdet " faller mellom to stoler " for leiejordas del
  • 61 % av de spurte sier at det er et udekket behov for jordvedlikehold på eiendommen
    • Gruppa "Drevet selv" noe bedre ut enn gruppa "Ikke drevet selv"
  • Den viktigste årsak til omtalte tilstand er store kostnader, men "Annet" under spørsmål 20 viser en stor variasjon i årsaker

Muntlige og kortsiktige skriftlige avtaler er utbredt i dagens jordleiemarked. Det er viktig å legge til rette for at en eller noen få standardavtaler tas i bruk. Deler av jordvedlikeholdet har preg av investering (særlig i tilfeller hvor det ordinære, løpende vedlikeholdsarbeidet er forsømt). Det er viktig at det i avtalesammenheng gjennomføres en grenseoppgang mellom ordinært vedlikehold, "tungt vedlikehold" og investering. Videre må ansvar for de omtalte områdene avklares


Finansiering av investering i leid jord 

  • Bare 3 av 10 av jordeiere har inngått skriftlig avtale med leietaker om hvordan investering i leid jord skal finansieres
    • En forklaring på den lave andelen, kan være at partene venter med en slik avtale til det foreligger en konkret sak (Dette er imidlertid en løsning med betydelig risiko)
  • Av de ca 30 % som har skriftlig avtale om finansiering mener bare 4 % at dette er jordeiers ansvar alene.

Bruk av standardavtaler med et krav om egen avtale om finansiering av investering i leid jord vil løse dette problemet. Finansieringsavtalen undertegnes ved avtaleinngåelse og gjelder for hele leieperioden

 

Leie til naboeiendom og salg av tilleggsjord 

  • ¾ av de spurte ønsker å leie ut jord til en naboeiendom, mens bare 10 % sier at de ikke ønsker det
  • Andelen er større for gruppa "Ikke drevet selv" enn for gruppa "Drevet selv"
  • For å unngå mye kjøring langs offentlig vei, ønsker også referansegruppa å leie jord nær egen gård
  • For brukere som driver stort innenfor grøntsektoren, er jordas kvalitet og behovet for vekstskifte mer avgjørende enn kort kjøreavstand
  • Med et så utbredt ønske om å leie jord til nabogård er det grunnlag for en mer optimal tilpassing innenfor jordleiemarkedet enn det vi ser i dag
  • Omkring 1/5 av de spurte er positive både til salg hele/deler av eiendommen som tilleggsjord eller til salg av tilleggsjord til naboeiendom
  • 20 % av dagens jordleieareal utgjør ca 40.000 da
  • Mange i referansegruppa ønsker å kjøpe tilleggsjord. De fleste ønsker å kjøpe jord nær opp til egen gård, men det finnes unntak som ikke vektlegger denne faktoren så sterkt
  • Kunnskap om jord som er til salgs eller hvor det er planer om salg mangler i dag
  • Flere i referansegruppa sier at de av økonomiske årsaker velger å leie framfor å kjøpe jord

Ønske om å leie ut til nabo og salg av tilleggsjord generelt og til nabo er større en antatt. Hovedutfordringen er at naboene ikke vet når jord kommer på utleie eller salg. Her er det behov for enkle og effektive informasjonssystemer

 

GIS analyse av teigstørrelse 

Analysen viser at de fysiske avgrensningene gir muligheter for store teiger og rasjonell drift i Vestfold. Det er forholdsvis stor forskjell mellom kommunene. Eiendomsgrensene deler teigene, men i mindre grad enn en kanskje skulle tro. Det er særlig de store teigene som blir delt av eiendomsgrenser og i langt mindre grad de små teigene. Teigstørrelsen er betydelig større på eiendommer i drift enn på eiendommer som leies bort. Dataene støtter en vanlig oppfatning om at den tungdrevne jorda i stor grad leies bort.

 

 

Last ned hele jordleierapporten her

Prosjektrapport Ny kunnskap om jordleie i Vestfold 2014